© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 10. august 2010

Stankelbeinjakt

Jeg kan virkelig ikke FORDRA stankelbein! De tynne beina, den avlange, tykke kroppen og ikke minst den fullstendig uforutsigbare flygingen som gjør det vanskelig å vite hvor kreket er på vei. Jeg har aldri likt stankelbein, heller ikke da jeg var liten. I fjor sommer en gang tuslet jeg inn på badet en morgen for å gjøre meg klar for jobb. Men skrekk og gru! En ekling hadde klart å sette seg fast i mine lange, røde tjafser i løpet av natten, og nå hang den nesten i bakhodet mitt. Jeg får fortsatt frysninger nå jeg tenker på det. Slike vemmelige overraskelser kan jeg ha meg frabedt på morgenene!
Et eksemplar hentet fra WikiMedia Commons.

I går la jeg meg ved midnatt. Har ikke lagt meg så tidlig de siste tre ukene, men tenkte at det jo tross alt var jobb neste morgen. Men da jeg først var havnet under dyna, kjente hvor ulidelig varmt det var og så at det tross alt var nesten seks timer til alarmen ville vekke meg fra søte drømmer - så tok ufornuften overhånd. Kanskje jeg skulle lese litt i boka mi først? Jeg var jo nesten ferdig og det begynte å bli spennende! Joda - 60 sider igjen. 40 sider igjen. Bare 30 sider igjen! Og der surret det første stankelbeinet inn vinduet lokket av nattbordslampa min. @£$#¤%& ! Ut på jakt midt på natten.  

Heldigvis har ikke min kjære lagt seg ennå, tenkte jeg, så slipper jeg ihvertfall å vekke ham mens jeg herjer soverommet. Etter 5-10 minutters jakt og tre minutters overbevisning om at ett av mine angrep faktisk hadde gjort stankelbeinet både stille og usynlig, fikk jeg tatt knekken på det. Ned i do med det!

Litt mer lesing og så kom min kjære og la seg. Han hadde hatt hodepine hele dagen, og var nervøs for arbeidsdagen idag da han skulle fortelle sjefen sin hva som skjer på hjemmefronten. Men han sovnet tross alt ganske fort, mens jeg leste videre. 

Summing, surring og vingekrafsing blant gardinene. Æsj! Min kjære våknet og fikk tilslutt skremt neste stankelbein vekk for meg. Lettet kom jeg til at det var bedre at jeg satte meg på stua i morgenkåpe for å lese ut boka - den var jo nå nesten utlest! - mens lyset på soverommet kunne forbli slukket. 

Fem minutter etter at jeg la meg etter å ha avsluttet boka, kom NOK et stankelbein inn! @£$#¤%& !!! Nye jaktteknikker ble prøvd ut. (Å blåse etter et stankelbein i taket får det IKKE til å flytte på seg.) Men til slutt krøp jeg opp på en stol og fikk skviset livskiten ut av det og sørget for at den fulgte fetteren sin i sin våte grav. 

Boken som holdt meg våken halve natten var forresten Camilla Läckberg sin "Predikanten". (Se bok-rubrikken i høyre kolonne.) 

English summary: I HATE crane flies! Read a book half the night and fought crane flies the other half. Yuck! Exciting book though! Camilla Läckberg's "The Preacher".

2 kommentarer:

  1. Stankelbeintid no! -Og eg HATAR flått!

    SvarSlett
  2. DEFINITIVT stankelbeintid! Synes de flakser inn i eninga her. Æsj!

    SvarSlett

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...