© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 22. januar 2015

Kroppen min fortjener det beste

Det var nesten litt skuffende å oppdage i dag at selv livsstilsendringslærere/-trenere har, om ikke vær- så ihvertfall føreforbehold. Vi skulle opprinnelig hatt "ball/lek" ute i dag, men det ble omgjort til gåtur (stavgang for de flestes del) pga. våt snø og grapseføre. Her har de tidligere dager dratt oss ut på tur i skikkelig møkkavær for å bevise at det ikke finnes annet enn dårlige klær, og så endret de dagens aktivitet. Været var forsåvidt helt greit i dag, selv om det kom litt nedbør på tilbaketuren. Og i dag gikk jeg fra alle sammen. Vi ble tre i den raske gruppen i dag, og derfor fikk vi en omvei på vei tilbake. Og der oppdaget jeg til slutt at jeg hadde dratt fra de to andre. Det var bare fysioterapeuten som hang på fordi jeg gikk først. Jeg tar de poengene jeg kan raske til meg.

Vi blir også stadig utfordret på hvilke mål og ønsker vi har, og hva vi skal gjøre for å nå våre mål. Vi har definert våre livskompass som vi skal bruke som retningslinje i vår livsstilsendring. Da vi fikk hjemmelekse om å finne vårt livskompass, fikk vi høre tidligere eksempler. Just do it. Det enkle er ofte det beste. Fra tanke til handling. Det var vanskelig å komme på noe meningsfullt, men jeg endte opp med:

Kroppen min fortjener det beste.

Med det mener jeg at for at kroppen min skal ha det bra, må jeg gjøre de beste valgene. Dette innebærer aktiviteter, sunn mat, nok søvn etc. Står jeg i butikken og lurer på om jeg skal kjøpe meg en sjokolade etter en stressa dag på jobb, så skal jeg tenke på livskompasset mitt og vurdere om kroppen min har best av sjokolade eller at jeg lar være å kjøpe den. Det blir ikke lett, men det er som oftest et enkelt svar på det spørsmålet.

I dag fikk vi ny hjemmelekse. Lag et sol-diagram med hvilke punkter jeg trenger i livet mitt for å kunne etterfølge livskompasset mitt og få bedre livskvalitet. Disse punktene skulle vi så vurdere hvorvidt vi allerede hadde i livet vårt, eller om det var noe vi måtte jobbe mer med for å få til. Ett av mine punkt var å få nok søvn/energi. Deretter måtte jeg sette opp en plan på hvordan jeg skal nå dette målet. Jeg skulle velge nok et punkt, men den må jeg tenke litt mer på. Jeg synes noen av disse hjemmeleksene er vanskelige! De ønsker så konkrete svar av og til, og jeg har ikke vært der i hodet mitt ennå. Alle endringer har vært lagt til fram i tid. Jada, jeg skal spise sunnere, spise mindre snop, bevege meg mer. Men ikke nå. Ikke i dag. Kanskje neste måned? Men nå utfordres jeg til å konkretisere alt dette som jeg alltid har utsatt. Og det er naturligvis det som må til. Jeg har bare ikke vært helt klar til det i hodet mitt.

Jeg kan ihvertfall være fornøyd med dagens aktivitet, målt av Fitbit-en min. Den er ganske kjekk å ha i disse dager!


mandag 19. januar 2015

Selvskrytt er velskrytt

For når ingen andre skryter, får man gjøre det selv. I dag har jeg nemlig trent litt. Med trykk på litt. Det var ikke store økten, men som noen på kurset sa; Litt er bedre enn ingenting. Og de femten minuttene med strikkøvelser, knebøy og utfall er absolutt bedre enn femten minutter i koma foran PC-en. Jeg fant frem strikket (... Heter det en eller et strikk, forresten?) som mannen hadde kjøpt for lenge siden, og brukte trapperekkverket til å feste det i. Det funket aldeles utmerket, selv om jeg må stå i stua og kan bli beglodd av særs nysgjerrige naboer hvis de får det for seg.

Og så har jeg ryddet i godtehylla mi. Over halvparten av innholdet gikk i bøtta. Mye fordi det var utgått på dato, men også fordi det ikke fristet lengre. Et par poser med sukkerfri drops fikk ligge igjen, blant annet. Det er fortsatt en del igjen som strengt tatt burde forsvunnet, men så er det dette med at man liksom ikke skal kaste mat. Den sitter dypt inne. Jeg får heller være flink til å ikke kjøpe inn nytt snop. Der er det nok til og med litt penger å spare.

I helgen var det korøvelseshelg med årsfest på lørdagskvelden. Vi gikk nokså tidlig, litt før midnatt, men likevel måtte jeg melde avbud på søndagen. Jeg orket rett og slett ikke stille opp. Og jeg var tydeligvis sliten, for jeg stod ikke opp før langt utpå ettermiddagen. Det er bare en snau måned til den store konserten vår, så jeg får heller være flink til å møte opp på øvelsene i uka. Nå har vi to øvinger i uka frem til konserten!

fredag 16. januar 2015

Dag 3

I dag har vært første dagen hvor vi virkelig har trent. Gudd som vi har trent! Hver kursdag består av fire undervisningsbolker, og i dag har to av bolkene vært trening; den første og den siste. Vi begynte dagen med å trene med strikk og på matte. Tretten forskjellige øvelser utført med ti repetisjoner og i tre serier. Det var en god økt, synes jeg. Og jeg oppdaget at magemusklene hadde tapt seg kraftig de siste femten årene ...

Dagen ble avsluttet med spinning, og død og pine så fort man ble øm en viss plass av sykkelsetet! Det var så ømt at jeg ikke klarte slippe styret og sitte oppreist for å ta meg en vannslurk, fordi vi fikk beskjed om at beina hele tiden skulle være i bevegelse. Hadde jeg bare kunnet slutte å trå, så skulle jeg klart å få tatt meg en slurk, men jeg ventet til vi var ferdige. Kanskje rumpa er herdet til neste gang vi skal opp på sykkelsetene igjen?

Nå har jeg helg, men det skal være korøvingshelg med årsmøte og årsfest, så første hele fridagen min blir til mandag. Da er det fristende å ikke gjør en tøddel, men det kan vel hende jeg burde gjøre en eller annen aktivitet i stedet. Jeg fant nemlig nettopp ut i sted at mannen allerede har kjøpt inn strikk for lenge siden, så det er ingen unnskyldning til å ikke ta en strikkøkt i heimen. Jeg har jo fått med øvelsesinstruksjonene hjem!

Bildet er lånt herfra.

torsdag 15. januar 2015

Dag 2

Det er mye fokus på hvilke endringer, mentalt og praktisk, man selv må gjøre for å komme i mål med kurset. Hvilke endringer ønsker jeg og hva må jeg gjøre for å få det til. Det er mye snakk, men grunnen er for å få i gang tankeprosesser hos oss som deltar.

Og så hadde vi vår første trening i dag. Stavgang i nærområdet. I ordentlig møkkavær. Jeg gav til slutt opp å ha hetta oppe, for den blåste bare bakover. Derfor kom jeg tilbake og så ut som ei drukna kirkerotte, til tross for skalljakke og regnbukse. Jeg må huske å ta med hårbøste i morgen! Men jeg skal ihvertfall ta til meg én ting, og det var at jeg på stavgangturen holdt meg i den "spreke" gruppa som gikk først og raskest.


onsdag 14. januar 2015

Dag 1

Denne første dagen var jo slett ikke ille, og mye mindre stress enn fryktet. Én av underviserne sa flere ganger at "denne dagen er jo litt hektisk for dere", men jeg satt og ristet på hodet inni meg. Nei, dette var da bare som en ordinær kursdag. Med et bittelite fysisk innslag da jeg skulle testes.

For kondisen skulle jo naturligvis sjekkes, så det ble en tur på tredemølle. Jeg holdt ut i 6,5 minutt med stadig økende intensitet, og kom litt over snittet ifølge hun som testet meg. Midjemål, BMI, fettprosent og oksygenopptak ble også undersøkt. BMI-en min er egentlig rett under opptakskravet til kurset, men jeg slapp likevel inn pga. EDS-diagnosen min. Så for en sjelden gangs skyld er jeg en av de slankeste i gruppen ...

I morgen skal vi ha vår første utetrening. Uten værforbehold. Én times stavgang midt i verste møkkaværet. Juhu!


Men jeg har innsett en viktig ting. Dette kurset avhenger helt og holdent av hva jeg gjør ut av det. De kan fortelle meg både det ene og det andre, men med mindre jeg tar det til meg så spiller det ingen rolle hva de sier.

tirsdag 13. januar 2015

Skummel morgendag

I morgen braker det løs og jeg kjenner at jeg er nervøs for det ukjente som ligger foran meg. Ettersom jeg ikke kjenner opplegget, og ikke er spesielt glad i å svette meg ut og bli stiv og støl i dagesvis etterpå, er dette ukjente litt skummelt. Alt jeg vet er at i morgen blir en inne-dag hvor jeg skal testes og måles i alle bauger og kanter. 

I det brevet jeg fikk tilsendt fra EFF med informasjon om kurset var det også en liste over hva jeg trenger av utstyr. Som ikke-trenende, fritidsstillesittende sofasliter var det noen hull i hva jeg hadde fra før av det som stod på lista. Derfor måtte jeg ut og handle.

Lørdag trådte jeg til verks. Og la det bare være sagt: Å finne treningstøy i stor nok størrelse kan være en sabla utfordring! Er det ikke ironisk at vi som trenger det mest har minst å velge mellom og vanskeligst for å finne det? Jeg visste at Stormberg hadde store størrelser, så jeg var innom deres outletbutikk og fant det meste. Til en noe rimeligere penge enn om jeg skulle handlet siste skrik i treningstøy. 

De siste innkjøpene gjorde jeg i dag før jeg var hos legen og fikk sykemelding. Det er nemlig heller ikke lett å finne regntøy i stor størrelse, og ihvertfall ikke regnbukse! Men jeg fant, jeg fant. Men det var med en liten bismak i munnen at jeg handlet utstyret, for det er jo meningen at jeg skal krympe, og da blir jo mye av klærne jeg har kjøpt for store ... Jeg får se på det som en investering. 

Ønsk meg lykke til!


Det er litt flaut å ha storhandlet på dette viset. Det er ihvertfall ikke utstyret det skal stå på! Regnbukse, skalljakke, ullundertøy, tights (en pirat, to lange), lett jakke, fleecegenser, langerma, yogabukse, romslig bukse, korterma, sokker og ute- og innesko.

Og forresten frk. Figenschou - jeg får ikke tilgang til Lappegnag lengre. *savne*

onsdag 7. januar 2015

Ett skritt nærmere

Jeg har rimeligvis ikke mottatt noe brev fra EFF ennå, men jeg fant ut at jeg måtte få bestilt legetime sporenstreks hvis jeg skulle ha sjanse til å få time overhodet. Dagen før kurset begynner fikk jeg time. Legene var så opptatte at jeg måtte skvises inn hos en turnuslege, og så får jeg ta turen innom jobb rett etterpå og levere sykemeldingen. Og så begynner kurset dagen etterpå. Grøss!

Jeg må ta en liten prat med personalansvarlige når jeg kommer på kveldsvakt i dag, slik at hun ihvertfall kan finne avløsere de siste dagene i neste uke som er alt jeg vet om så langt. Heldigvis var jeg såpass forutseende at jeg la opp turnusens siste periode med tanke på at jeg kanskje skulle begynne på kurset, slik at jeg har få vakter og hovedsaklig dagjobbing.

Nå kjenner jeg at jeg begynner å bli litt nervøs.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...