© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

søndag 13. oktober 2019

Judaspengefrøforsøk nr. 2 - og litt til

Oppholdsvær en frisøndag inngir til å gjøre noen siste hageforberedelser på verandaen før vinteren. Jeg hadde tatt vare på noen narsiss-løk fra i våres, og selv om jeg hadde mislyktes tidligere og løkene råtnet, tenkte jeg forsøke igjen. Denne gangen ble de oppbevart tørt inne i boden, og kjentes bra ut da jeg hentet dem frem i dag. Jeg plantet én løk mellom disse grønne plantene: campanula og nellik. Denne campanulaen er en skikkelig fighter ettersom den overlevde to år i relativt kummerlige kår kastet oppi ei terrakottapotte og fikk klare seg selv. Da jeg plantet denne plantekassa i år, tenkte jeg at den skulle få litt bedre vilkår, og den kommer søren meg fortsatt med blomster, midt i oktober! De andre to løkene ble plassert i potta som står ved siden av inngangsdøra.
 
Buddha passer på! Tagetes fjernet fra venstre, bakre hjørne. Narsiss-løk rett foran figuren.

Dere som følger meg, fikk med dere judaspengefrøforsøket mitt. Det mislyktes totalt. Men en vennlig sjel kommenterte at frøene må ha en frostperiode før de kan spire, så nå har jeg sådd ett frø i hver av de to terrakottapottene hvor det bare har vært mose denne sommeren. Jeg gadd ikke plante noe i dem i år (mose er også fint og dekorativt), så nå skal vi se om judaspengefrø er sterkere enn mosen. I den ene potten har forresten en lavendel begynt å vokse, så det kan ble flere i kampen om tilværelsen der.
 
Ett judaspengefrø i hver mosepotte. Vil de klare å kjempe seg frem?

Jeg tømte også pallekarmdrivhuset. Tomatplantene var halvråtne, og det nærmer seg frostnetter. Jeg aner ikke hvor lenge gulrøtter kan klare seg utover høsten, men tenkte at jeg liksågodt kunne renske opp alt som var. Mange råtne og halvråtne tomater ble skuffet opp og ut, og jeg lurer på om jeg kommer til å få nye planter av de frøene neste år. Jeg håper de ikke tåler vinteren! 
 
Tabula rasa! Håper ikke tomatfrø tåler vinteren, ellers får jeg en himla oppvekst til våren.

Gulrøttene jeg dro opp var ikke så sabla mye å skryte av. Det meste (og minste) gikk i brun dunk, men jeg tok inn de største. Den lengste var kanskje hele 10 cm. Neste år kan jeg så dem tidligere - og ikke lengst bak.
Brun dunk-materiale!
Årets siste gulrothøsting. Noen ble det anstendig størrelse på, de fleste ble miniatyrer.
 

onsdag 2. oktober 2019

Julekaktus (den ekte)

Jeg var på røvertokt på jobb på fredag. I en trappegang litt utenfor allfarvei står en diger julekaktus av den ekte sorten. Den som ikke lenger er mulig å få tak i i butikker, men som du enten på må røvertokt, tiggerunde eller få som gave for å få hendene i. Schlumbergera x buckleyi er navnet på den, og er til forveksling lik novemberkaktusene du får i butikkene. Du kan lese om forskjellene på disse kaktusene på denne lenken: her.

Det faktum at den ekte julekaktusen vokser saktere enn novemberkaktusen tiltrakk meg. Jeg har nemlig tre novemberkaktuser fra før, i tillegg til tre jeg arvet etter mor. Attpåtil tror jeg at jeg tok knekken på et par av dem jeg arvet. Unnskyld mor ... Men hun hadde mange, og to fra stuevinduet i barndomshjemmet mitt gav jeg vekk til en kollega. Jeg håper de trives i sitt nye hjem.

Jeg knakk av 2x tre ledd fra den digre jobbjulekaktusen. Dessverre har jeg ikke fulgt stiklingsprosedyren til punkt og prikke, for der har jeg lest at de helst skal ligge fra noen timer til noen dager, slik at bruddstedet skal få tørke. Jeg lot mine stå i noen dråper vann over helgen, og plantet dem først på tirsdag.

Da blandet jeg så- og kaktusjord med litt perlitt - kanskje 10% av sistnevnte. Deretter stakk jeg halve nederste kaktusleddet i jorden og vannet. Den ene stiklingen hadde allerede utviklet noen millimeter med rot, så jeg har håp for ihvertfall den. Nå gjelder det bare å gi dem akkurat passe med fuktighet og håpe at de utvikler gode røtter. Jeg krysser fingre!

Ekte julekaktus. Schlumbergera x buckleyi. Legg merke til avrundede "tagger".

Så- og kaktusjord iblandet perlitt.

Krysser fingre!

mandag 30. september 2019

Litt om september

September er så godt som over, og har det egentlig skjedd noe særlig siden august? Ikke så mye. Livet går sin vante gang og jobben krever sitt. Jeg har hatt studenter som haleheng en del ganger, og det er igrunnen ganske hyggelig. Koret mitt har sunget Elvis-gospel sammen med Ackles, Flaata og Busk (sangene er endelig i ferd med å gå ut av hodet mitt) og jeg har sagt ja til å fortsette i et lokalt styre (går greit så lenge leder og kasserer fortsatt er med). Svigers var forresten på besøk i slutten av august, noe som var veldig hyggelig, selv om jeg var nødt å jobbe mens de var her. Og denne helgen ble mors 2 års dødsdag markert med lys på graven.

Vi har fått oss ny servant, speilskap og høyskap på badet i andre etasje. Den gamle dobbeltservanten var i ferd med å sprekke, så det var på høy tid å oppgradere. Etterpå ble baderomstaket pusset og malt av mannen. Det var også på høy tid. Malingen flasset verre. Ordentlig fint er det blitt!

Jeg har høstet endel tomater fra pallekarmdrivhuset, selv om det ser ut som et flykræsj inni der. Tomatplantene vokste til taket og begynte å slå krøll på seg, noen lente seg ned mot bakken og tomatene har igrunnen vært litt småvriene å få tak i. Gulrøttene har sterkt varierende størrelse, fra kraftige 10 cm til puslete 3 cm. Det står fortsatt mange igjen, for jeg har bare trukket opp noen få stikkprøver. Den største spiste jeg, og smaken er godkjent. De fleste tomatene er det forresten min far som har fått, selv om mannen også har forsynt seg av dem jeg har tatt inn. Selv har jeg holdt meg til de gode og søte og store druene som er i butikken for tiden. De gjør seg godt i matpakka!

I går, søndag, var det fint vær ute, så da tok vi en høstrydding på verandaen og satte plantene inn langs husveggen, plasserte heucheraene på skrå for drenering og reddet inn keramikkrukkene slik at ikke frosten skal ødelegge dem.

Flykræsj. Gulrotrekka er bakerst. Smart valg.
Et par små gulrøtter.

søndag 29. september 2019

Prokrastinasjon

Men altså - jo lenger man venter, jo vanskeligere blir det å starte opp igjen. På tide å ta opp tråden snart, kanskje?

mandag 12. august 2019

Oppdatering av frøforsøk nr. 1

Det ser dårlig ut. Fortsatt ingen spirer til tross for både lys og vann, så neste gang jeg er ute i boden  skrinlegger jeg forsøket og kaster jorda. Jeg gjør kanskje et nytt forsøk til våren igjen. Noen som har sådd gamle judaspengefrø tidligere og fått det til? 

Og så tenkte jeg å vise dere hyllereolen med alle innepotteskjulerne som jeg er så fornøyd med. Da jeg arvet alle mors potteskjulere, var det umulig å få plass til dem alle i putekassa, og boden vi hadde snakket om i noen år ble bygget. Nå høres det nesten ut som om boden bare ble bygd for alle pottene, men vi hadde altså allerede snakket om den i flere år for det var flere ting vi ønsket å bruke den til. Men jeg, jeg er mest fornøyd med å ha lett tilgang til potter og utstyr.

Jeg har mange flere potter enn jeg noen gang får bruk for, så jeg må kvitte meg med noen. Problemet foreløpig er at jeg ikke klarer velge ut hvilke, og dermed blir de stående så lenge.

Min lille stolthet - innepottereolen.

fredag 2. august 2019

Frøforsøk nr. 1

I fjor sommer ble hele mannens sommerferie brukt til å lage ei bod som en forlengelse av garasjen. Her ønsket jeg å flytte alle hage- og planterelaterte ting, samt utemøblene. I alle år siden vi flyttet sammen for 19 år siden hadde alle slike ting (utenom møblene, rimeligvis) blitt lagt i ei putekasse som stadig ble fullere og fullere, og nå var det så mange potteskjulere og ting og tang oppi der at det var omtrent umulig å finne noe som helst.

System!
Og boden har blitt så flott! Selvsagt kan man alltids ønske seg større plass, men boden har både dør og to vinduer, arbeidsbenk og masse hylleplass, lys i taket, varmeovn på veggen og radio i vinduskarmen. Fryseskapet har også fått plass der. Det er så utrolig deilig å ha alt mye lettere tilgjengelig! Jeg slipper grave meg gjennom ørten potteskjulere i glass (passe på å ikke knuse!), en rull hageslange, plantestøttestenger, presenning, arbeidshansker og sekker med jord - og mye annet rart som fant veien oppi putekassa. Nå er det orden i plantesakene! Den røde spaden på bildet er etter mor. Den tar mindre volum enn Fiskarspadene, men fordi den er i metall er den bedre å spa med. Mor brukte alltid den når hun jobbet i hagen, og den er verdifull for meg pga. av minnene knyttet til den.

Det siste som ble gjort i boden, var at mannen hang opp et lite metallbrett til verktøy. I går hadde han kjøpt magnetiske kroker, så de hang jeg opp da han kom hjem. Fiskartingene får jeg ikke hengt opp der fordi krokene og verktøyhullene ikke passer, men jeg fikk hengt opp de andre nødvendighetene. Digg!

Da vi tømte barndomshjemmet i fjor vår, kom vi over noen frø uten navn. Jeg gjenkjente dem fra barndommen, men kunne aldeles ikke komme på hvilken plante de var fra! Plutselig denne sommerferien løsnet hukommelsen. Judaspenge! Det var der frøene var fra! For ei snau uke siden sådde jeg to frø for å se om det var noe liv i dem, men foreløpig har det ikke skjedd mye. De står på benken i boden under plantelys fra Ikea, så kanskje det kan komme noe snart? Hvis ikke, prøver jeg igjen til våren.
Judaspengefrøforsøk nr. 1.

torsdag 1. august 2019

Hverdag igjen

Ferien er over og vi er tilbake på jobb, begge to. Mannens ferie ble litt amputert da vi kom tilbake fra hans hjemby etter første ferieuke. Han fikk nemlig plutselig time til en operasjon i nesa, bare ei drøy helg å grue seg på og plutselig var operasjonen over og han satt helt utslått i ei uke. Det er ingen overdrivelse, heller. Første døgnet sov han nesten hele tiden, helt utslått av narkose og smertestillende som han var. De neste seks dagene var det ikke særlig mer sprell i ham, men vi var innom sykehuset igjen etter to dager for å få fjernet de 8 cm lange tampongene som var dyttet inn i neseborene hans. Halvannen uke etter operasjonen fjernet de et par skillevegger inni der som skulle hindre at ting ikke grodde sammen som ikke skulle gjøre så.

Han fikk sykemelding og feriedagene til gode. Jeg fikk bare forkjølelse og kjedet meg mens han halvsov i stresslessen foran TVen. Den ble han forresten passe lei av etter å ha tilbrakt ei uke der. På grunn av nosejob'en klarte han ikke ligge flatt, og fant ut at det var bedre å tilbringe natta sånn halvveis sittende. Jeg fikk ihvertfall ei snorkefri uke - aldri så galt!

Pallekarmveksthuset har gått helt amok i sommer. Plantene vokser uten hemninger og har ikke vett til å stoppe når plassen begrenser seg. Det betyr at tomatplantene mine snart slår knute på seg, men de mistrives ikke verre enn at jeg ser en hel haug av tomatkart. Heter det kart når det er snakk om tomater? Jeg får ihvertfall en brukbar avling, så vidt jeg kan se mellom bladene. Plukksalaten stanger også hodet i taket, men der måtte jeg luke vekk litt råttent materiale, så det er ikke så veldig mye å hente der lenger. Likevel ikke verre enn at jeg hadde hjemmedyrket salat på nistepakka disse nattevaktene etter ferien. Spinaten vokste også godt, men de ble så vasne innen vi var tilbake fra ferien at jeg røsket dem vekk slik at salaten heller skulle få boltre seg bedre.

Før ferien byttet og flyttet vi varmtvannstanken. Den var rundt 18 år gammel, så det var nok greit å få en ny. Tanken står sammen med vaskemaskin/tørketrommel og utslagsvask bak skyvedører på det ene baderommet vårt. Det er bare to skyvedører, så midtpartiet - hvor vasken har stått - var vrient å komme til. I utgangspunktet ikke en særlig mye brukt vask, men når man har akvarium som skal ha jevnlige vannbytter er det greit å komme til med bøtta oppi der. Derfor flyttet vi varmtvannsberederen til midten og vasken nærmest sideveggen, og dermed er akvariumslivet litt enklere. 

Ultimo juni - pent, pyntelig og oversiktlig. Tomater, salat, spinat. Gulrot bakerst.
Ultimo juli - overgrodd og uoversiktlig. Tomatplanter prøver stikke av gjennom regnhullet.
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...