© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 27. august 2015

Sandra Salamander

Jeg holdt nesten på å komme for sent på jobb i dag morges. Jeg som aldri kommer for sent, men heller er 10-15 minutter før tida. Og det var ikke fordi jeg ble sittende å se på Tramteateret og Pelle Parafins Bøljeband.

I det garasjeporten gikk opp, satt det fordundre meg en bitteliten salamander på betongen og kikket stivt ut på gråværet. En liten salamander har ikke mye å stille med mot en stor, liten Yaris, så jeg skulle være snill og skremme den vekk. Det burde jo ikke være noe problem, så kjappe som slike små kryp kan være!

Så jeg trakk frem den store paraplyen og pirket forsiktig i den. Den frøs helt til og stod dønn stille. Mer pirking, mer stillstand. Men i svarte da? Enda mer forsiktig pirking og forsøk på paraplyspissløft, men det resulterte bare i at hele krypet veltet over på ryggen. Den blottla riktignok en fantastisk mage; neonorange med mørke prikker, men fascinasjonen min hjalp lite. Til slutt fikk jeg veltet den ut av faren for bildekkene, og jeg håpte at jeg ikke kom hjem til most småsalamander etter jobb.

Oppkjørselinspeksjon etter jobb tyder på at den heldigvis kom seg unna. Den var så fin!

"Lissotriton vulgaris" - liten vannsalamander. Bildene stjålet fra nett.
 

tirsdag 25. august 2015

Nyte medbrakt

Jeg så virkelig frem til å ta stingene på leggen! Jeg ble litt nervøs og noe fragmentert i tankene utover arbeidsdagen, men jeg måtte dra litt tidlig fra jobb, og det er jo en god ting. 

Vel inne hos legen, begynte hun å dra i tapekantene. Da spurte jeg om hun hadde plasterfjerner for å gjøre det hele litt mindre smertefullt. Hun gikk på leting, men fant ikke noe. Da dro jeg frem min egen medbrakte flaske og måtte forklare hvordan den skulle brukes. All tapen gikk av som en drøm!

En kjapp inspeksjon av leggen avslørte ikke bare at huden hadde tålt all tapen overraskende godt; såret viste ikke antydning til rødhet! Ingen umiddelbar fare for infeksjon der, altså.

Legen selv var faktisk overrasket over hvor bra alt så ut, for hun innrømte at hun hadde ikke hatt så veldig stor tro på at stingene skulle holde. Forsiktig klippet hun det første stinget og valgte et i midten (av seks sting) for å se om arret holdt. Det gjorde det, men hun virket noe nervøs ettersom hun tok stingene og jeg spurte halvveis på spøk om jeg skulle holde huden på leggen min mot hverandre for å hjelpe. Og det måtte jeg altså.

Og mens jeg satt der og holdt godt fast i leggen min, og hun sakte tok ett og ett sting, fortalte hun altså hvor lite tro hun hadde hatt på dette og hvor usikker hun var på om dette ville holde. Så jeg så bevisst vekk for ikke å bli dårlig. Det hjalp bare sånn måtelig. Jeg kjente meg litt uggen, men fortsatte å se bort og til slutt ble hun ferdig.

Etter å ha beundret eget arbeid, lurte hun på om jeg hadde tatt med sportstapen min slik at hun kunne plastre festligheten igjen mens huden heles. Da lurte jeg på om hun kunne bruke silketape under, ettersom det oftest er litt mer skånsomt for huden. Det var hun litt usikker på om kontoret hadde, men hun gikk på ny leterunde med samme resultat som sist, og jeg kunne fortelle at joda, vi har plenty med silketape på sykehuset hvor vi ofte nok har pasienter med ømtålig og tynn hud - og dro frem min egen medbrakte rull. 

Nå er leggen igjen plastret, men med mindre mengde enn sist. Silketape med sportstape over. Jeg måtte sjekke kvitteringen fra legekontoret, og denne gangen tok hun ihvertfall ingenting for brukt utstyr!

I én måned må jeg gå med dette merakkelset, og leggen må fortsatt pakkes inn når jeg dusjer. Ennå har jeg ikke turt å bøye kneet mer enn 90 grader, men snart må jeg teste det ut. Og jeg tror jeg må utsette PT-treningen et par uker til for sikkerhets skyld.

Mens jeg var hos legen, fikk jeg også kopi av histologi-svaret fra patologen. Der ble det konkludert med irregulær sammensatt nevuscelletumor med dysplastiske trekk. Det nevnes subendotelial fibrose og kronisk betennelse, og de ønsker å fjerne enda mer av føflekken for å få rene, friske kanter på utsnittene. Alt var altså ikke med i første forsøk. Legen min mente da at de måtte fjerne et enda større stykke og at det ikke var forsvarlig at hun gjorde det, så hun skulle sende en henvisning til sykehuset, og nevnte i forbifarten at det da kanskje var snakk om hudoverføring og greier ...

En moroklump mindre.

lørdag 15. august 2015

Krokete

Det tok oss bare fire år, men endelig har vi fått en løsning på problemstuekroken vårt! I et uvant innfall dro vi på Bohus sitt salg og fant sannelig en tv-benk vi begge to likte! Etter å ha inspisert herligheten i butikken ble vi enige om dette var løsningen og bestilte benken.

Ei snau uke senere kunne vi hente den og enda en uke senere begynte mannen på puslespillet. To-tre timer senere stod benken ferdig montert, og fornøyd ryddet vi TV-kroken for nips, elektronikk og gammel benk. Ikke så rent lite stolt flyttet mannen den nye benken på plass og begynte å koble elektronikken sammen igjen.

Heldigvis var han ikke kommet lenger enn at komponentene var satt på sine respektive plasser før han prøvde lukke frontdøra. Det lot seg ikke gjøre! Komponentene var for store! Etter noen øyeblikks katastrofetanker kom han til at bakveggene kunne fjernes uten større anstrengelser, og dermed løste det seg.

Dagen etterpå oppdaget vi at universalfjernkontrollen ikke funket gjennom stoffet i frontdøra ... Heldigvis (igjen) er mannen oppegående på el-fronten, så han fant ut hvordan han skulle løse det problemet også. En eller annen duppeditt ble satt inni benken for å motta signalene, og nå funker alt som det skal.

Nå er vi superfornøyde med vår nye TV-benk, begge to! Kroken ser MYE bedre ut.

 

torsdag 13. august 2015

Føflekkfjerning

Det er jo aldri en god tid å bli lettere handikappet på. Uansett når man blir det, så er det upraktisk og gjør hverdagen litt mer omstendelig. Jeg tenkte at det var lurt å fjerne en føflekk i sommerferien, før jeg begynte å jobbe igjen. Det var ganske lurt tenkt.

Det var ikke like lurt når man skulle begynne med PT-trening igjen etter PT-ens ferie. Jeg rakk én trening før jeg fikk treningsforbud.

Jeg har jo dette syndromet mitt som gjør bindevevet mitt svakere enn hos folk flest. Så da doktordama hadde fjernet føflekken og snurpet igjen såret, kikket hun nærmere på arbeidet sitt og konkluderte med at det måtte en ny omgang med snurping til for at huden skulle holde. Ett av stingene var nemlig allerede begynt å dra så mye i huden at det så ut til å revne. Ergo, dobbel snurping på meg.

På med antibakteriell salve, en liten bandasje til å dekke over arbeidet hennes og så tok hun godt tak i leggen min og dro til med sykehustape for at sårkantene skulle få ligge mest mulig avslappet mot hverandre for å hindre at stingene revnet og å gi gode grobetingelser. Så gikk hun på leting etter sportstape til å ha over hele herligheten.

Det fant hun dessverre ikke, så det måtte jeg sørge for selv. Hun tok gasbind rundt leggen for å beskytte festlighetene mot buksebeinet, og så ble jeg sendt hjem. Bare for å oppdage at jeg hadde kastet den 18 år gamle sportstaperullen uten å kjøpe ny. Heldigvis skulle jeg likevel ut, men det tok litt ekstra tid å få tapet leggen min ferdig.

Doktordama er fastlegen min som har kommet tilbake etter to år med spesialisering. Jeg har ikke vært helt fornøyd med henne tidligere, for hun stresser folk litt opp med å prate til PC-skjermen og skrive samtidig som hun skal forsøke å lytte til pasientene. Hun er kjapp til å videresende pasienter til spesialister, det skal hun ha. Men hun har vært litt vanskelig å "komme gjennom" til. Jeg spurte en gang om jeg kunne ta en hel haug av litt mer spesielle blodprøver, men da sa hun at det var ikke noen vits, for de ville ikke si henne noe likevel. En tidligere gang hadde hun sagt at det var greit at jeg tok de blodprøvene jeg ville, for da lærte hun kanskje noe. Det er ikke lett å være splittet ...

Nettopp fordi jeg var litt misfornøyd med henne og har lurt litt på om jeg skal bytte fastlege når hun nå skulle komme tilbake, var jeg litt avventende da jeg skulle møte opp til timen hennes. Men er det mange som får klem av legen sin etter to års fravær? Jeg ble nesten litt satt ut da hun strakte ut armene, men klem fikk hun. Det virket som hun var glad for at jeg ikke hadde byttet fastlege i hennes fravær, men faktum er jo at jeg har vært mer fornøyd med vikarene hennes.

I alle tilfeller tok hun godt hensyn til EDS-diagnosen min da hun sydde, så litt av det dårlige inntrykket er borte. Jeg får se hvordan leggen ser ut når hun tar stingene om en stund. Hun ville fjerne dem selv for å se hvordan det ser ut. Jeg kan allerede forutsi at leggen min ikke kommer til å se ut, for jeg reagerer på sportstapen. Huden er rød og det klør ofte, og jeg lurer på hvor lenge jeg skal slite med ettervirkningene. Det er halvannen uke til stingene skal tas, så jeg må ihvertfall holde ut til da. Etter det, må huden fortsatt tapes, men forhåpentligvis ikke i samme utstrekning som i dag. 

Jeg håper bare hun fjernet riktig føflekk! Jeg orket ikke se på mens hun holdt på å skjære og etterpå var det for sent ...
 
Dusjing blir tungvindt når leggen må pakkes inn i brødpose!

Måtte bytte litt sportstape. Dette kan bli moro ...

tirsdag 4. august 2015

Enden er nær

Snart er ferien over. Tirsdag er det tilbake til nye PT-timer. Jeg kan ikke skryte til henne om allverdens aktiviteter i løpet av ferien, men et par aktive dager kan jeg nevne. Onsdag kommer min svoger på besøk fra Vestlandet og blir til over helgen. Aktiviteter med ham blir feriens siste innspurt. Hver gang vi har handlet mat de siste par ukene, og sett noe av større porsjoner som har fristet, har vi sagt til hverandre at -det- kan vi ha når svoger kommer. Menyen så langt har blitt større enn besøkets lengde, så her må det prioriteres. Heldigvis har vi ikke handlet maten ennå.

Akvariene mine har forfalt den siste tiden, men i går fikk jeg endelig skiftet litt vann i det minste akvariet. Der har jeg en tigersnegle (den andre døde, men ikke før de to hadde korpulert litt og spredd avleggere) og minst to-tre ... ehh ... barnesnegler, samt to reker. Rekene er nok av samme kjønn, for der er det ingen yngling. Nå har jeg gjort klart vann til utskifting av det litt større akvariet, så det må jeg nok gjøre etter morgendagens trening. Da blir nok de 6-7 neontetraene og ancistrusen glade.

Siste arbeidsdagen før ferien plukket jeg med meg et par myntestilker som en kollega hadde tatt med seg og satt på lunsjbordet til allmen glede og selvplukk. De ble satt i vann og plassert i kjøkkenvinduet mens jeg sov ut etter nattevakten. Der likte de seg dårlig og hang med hodene da jeg stod opp. Dermed ble de flyttet omtrent 40 cm til nærmeste kjøkkenbenk, og der har de trivdes gjennom hele ferien. I dag var dagen de endelig skulle få komme i jorda. Ettersom jeg ikke stoler på egne grønne evner (jeg var ikke sikker på om de ville overleve i vann, en gang!), har jeg bestemt at én skal være inneplante, mens den andre skal teste utelivet på verandaen og forsøke en overvintring. Da har jeg kanskje en sjanse for at én av dem overlever til neste sesong.



 

torsdag 30. juli 2015

Ferien så langt

Første halvdel av ferien er over, Oslo-tur unnagjort og det er også korets konsert. Endelig ble lyden av koret bra! Vi har ofte slitt med dårlig korlyd på konserter, men denne gangen funket det. Jeg håper noen fikk med seg navnet på lydteknikeren!

Det har blitt endel slacking i ferien til nå. Det skal bli litt mer slacking noen dager fremover også, men så er det skjerpings. Akvariene må rengjøres, huset må vaskes før svoger kommer på besøk, ny PT-time står for døren og dagen etter PT-en skal det fjernes en føflekk eller to.

Apropos helse; Jeg var hos naprapaten igjen denne uka, og fortalte at korsryggen min har vært nokså lei den siste måneden. Jeg mente at det var rygghevøvelsene med PT-en som forårsaket det, og da sa naprapaten at jeg ikke skulle gjøre den øvelsen noe mer. Jeg har vært skikkelig plaget i korsryggen. Når jeg har sittet lenge, så klarer jeg ikke rette ryggen når jeg reiser meg. Jeg ser ut som en gammel krok en stund. Og har jeg stått eller gått lenge, så sliter jeg med å finne en god stilling når jeg setter meg. Heldigvis har jeg fått noen øvelser å gjøre hver dag, og for en gangs skyld har jeg vært flink til å gjøre hjemmeleksen. Må nok fortsette med hjemmeleksene en stund til.

Og så har det vært Tall Ships Races her på Sørlandet! Det var livat!



Ingen dum utsikt fra konsertscenen vår!



torsdag 23. juli 2015

Erta berta

Det blir ihvertfall noen ertebelger å høste, så fremt planten ikke vokser altfor mye over hodene på oss. Den hadde nemlig brukket ned i natt, antakelig på grunn av vinden, men nå er den bundet opp igjen. Jeg håper den overlever en stund til.

Ertebelg by night.
 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...