© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

lørdag 22. april 2017

På ny og ukjent grunn

Jeg har nylig gjort noe veldig ulikt meg. Jeg har trådt solid ut av min kjære komfortsone og gjort noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle gjøre. Og jeg innser at det er delvis på grunn av forfengelighet og delvis på grunn av at jeg ikke har barn, og derfor et ønske om at noe skal leve videre etter meg. Det er vel kanskje et utslag av forfengelighet, det også. Dette noe er noe så uvant som å være statist i en reklamefilm.

I et svakt og veldig overtrøtt øyeblikk kom jeg over en lenke på facebook som jeg klikket meg inn på. Veldig lenge tok jeg bare vare på lenken og kikket innom med ujevne mellomrom, før jeg til slutt - i nok et overtrøtt øyeblikk - registrerte meg der, på statist.no.

Det var noen år siden, og etter det har jeg merket meg at så godt som all statistvirksomhet foregår på Østlandet, og noe småtterier i Bergen, Trondheim og noen få andre steder. Ekstremt lite på Sørlandet, for å si det mildt.

Inntil jeg fikk en telefon rett før påske, mens jeg var på jobb. Tilfeldigvis hadde jeg telefonen i lomma, og på grunn av all lyden rundt meg fikk jeg ikke med meg presentasjonen til hun som ringte meg, så jeg antok at det var nok et meningsmålingsinstitutt som ville at jeg skulle svare på noen spørsmål, så jeg var litt kort i tonen og bare ventet på en mulighet til å avslutte samtalen. Så seig det inn hva som faktisk ble sagt. Om jeg var interessert i å stille opp til en reklameinnspilling? Noe perpleks bekreftet jeg det så snart jeg oppdaget at det passet med vaktene mine. 

Og plutselig var påska over, innspillingsdagen kom, jeg ble sminket og kledd opp og lurte på hva i h****** jeg hadde begitt meg ut på - og fikk en kjetting rundt meg og en is i hånda.

Så nå får dere snart se meg på tv! 

For et par dager siden slo det meg plutselig at de neste ukene kommer det til å sitte en person i Oslo som skal finstudere meg (og noen flere) på film, pusse på skavanker og justere farger. Meg! Mitt tryne! Det var en veldig underlig åpenbaring. Jeg er VELDIG spent på resultatet! Jeg håper det blir bra og at jeg ikke blir klippet vekk.

 

onsdag 5. april 2017

Ingen kjære mor

Jeg har vært hos fysioterapeut, og der kommer det ikke det å være noen kjære mor. Jeg hadde en snau time hos henne og fikk klar beskjed om at hun drev med trening, og ikke massering. Det var i så fall helt unntaksvis. Og så kikket hun på kroppen og holdningen min. Stå slik og sånn, bøy deg hit og dit, kryss armene, bøy beina og nakken, se til høyre og venstre. Konklusjonen var at jeg trenger opptrening for å styrke kjernemuskulaturen. Stiv akilles, stive leggmuskler, svak hofte, svak nakke, et nakkevirvel som stakk litt ut og gav meg en rykkvis bevegelse når jeg bøyde nakken ned, antydning til hallux valgus og lett plattfot, særlig den ene foten. Men god balanse, da. Jeg får ta de komplimenter jeg får. 

Jeg skal prøve en time med treningen hennes over påske. Hun driver med redcord og neurac, som jeg har hørt litt om tidligere. Det skal visst være bra trening. Og så anbefalte hun meg noen innleggssåler til jobbskoene mine, ettersom jeg går mye i jobben min. Jeg fikk forresten også skryt for valg av jobbsko - Sketchers og MBT. Det var hun veldig fornøyd med. Og ettersom hun har trening på - for meg - litt ukurante tider, nevnte hun at det var godt mulig at jeg kunne få litt fritak fra jobb for å trene hos henne. Det blir nok personalansvarlig og seksjonsledere på jobb superfornøyd med ... Vi får se om det behovet melder seg.

For å fordøye all den overstående informasjonen dro jeg på shopping spree etterpå, og endte opp med tre (!) dongribukser, som jeg foretrekker å kalle dem, med trange legger - eventuelt slim fit, om du vil. Jeg er så lei av de akkurat litt for store buksene jeg går i for tiden. For tre uker siden kjøpte jeg et nytt belte, men det hjalp ikke noe særlig. Derfor - nye bukser som jeg får litt klaustrofobi i fordi de er så himla trange om beina, og det er uvant for meg. Men jeg tror de ser bra ut, da.

 

 

torsdag 30. mars 2017

Oppdatering

Jeg har endelig vært til legen og snakket om MR-resultatene. For én gangs skyld kom jeg inn presis på tiden, og hun var så stolt over det at hun kommenterte det selv. "Dette er du ikke vant til?", spurte hun. Og det hadde hun rett i. 

Det blir ingen inngrep på lipomet. Ennå, ihvertfall. Hun henviser meg til kontroll-MR om et halvt år, og jeg sa at jeg kunne avvente til etter det. Jeg synes fettklumpen på ryggen er skjemmende og har egentlig lyst å bli kvitt den, men så har jeg jo den morsomme EDS-komplikasjonen i tillegg. Så jeg avventer. Og forbereder meg i det stille på å argumentere for å bli kvitt den til høsten. Etter MR-en.

Neste uke skal jeg til fysioterapi for første gang på noen år. Siden vi flyttet fra Oslo, faktisk. Jeg hadde siste naprapattime i desember, og det har gått overraskende bra til nå. Jeg har kvidd meg for å bestille time hos fysioterapeut fordi jeg ikke har et akutt behov for det, men ettersom det er litt ventetid på å komme inn til henne, fikk jeg endelig ånden over meg for et par uker siden og ringte dem. Og plutselig satt jeg med en prematur time som jeg ikke synes jeg kan si nei til bare fordi jeg ikke har vondt akkurat her og nå.

På grunn av fysioterapitimen må jeg avbestille PT-timen min den dagen fordi de er nesten sammenfallende. Det har vært ekstremt lite trening i de siste ukene. Først forsvant all treningsmotivasjon på grunn av den dårlige nyheten om min mor. Og så lå jeg langflat av en heftig forkjølelse. Og nå må jeg avbestille treningstimen neste uke. Jeg lover å skjerpe meg!

Men til helgen skal koret mitt holde konsert! Det blir både gøy og spennende - og litt skummelt! 


 

mandag 20. mars 2017

En viss progresjon

Jeg ringte Oslo i dag for å høre om de hadde mottatt henvisningen til genetisk veiledning, fordi jeg syntes det tok slik tid før jeg hørte noe fra dem. Den var heldigvis mottatt, men jeg stod på venteliste. Og her i byen betyr det at jeg kanskje får time før sommeren ... Jeg gav dem beskjed om at jeg kunne møte opp på kort varsel i tilfelle de fikk en avbestilling. Mens jeg hadde dem på tråden fikk jeg også spurt om en ny blodprøve måtte tas, og hun kunne ikke se at det var registrert noen blodprøver på meg, så da må jeg vente ytterligere på det etter veiledningen! Minst en måned fra prøvetaking til svar foreligger! Da snakker vi omtrent ETT ÅR siden jeg ba om å få tatt testen! Jeg er ikke imponert.

Og neste uke skal jeg snakke med legen om MR-resultatet. Det kan jo bli spennende.

 

torsdag 16. mars 2017

Dårlig nyhet

Føkk ... Jeg fikk dårlige nyheter av min mor for noen dager siden. Hun skulle vært til CT og vært operert i foten denne uka, men alt ble avblåst. Ingen CT, ingen operasjon, ingen cellegift og ingen stråling. Brystkreftoperasjonen har gått veldig bra, men den ondartede føflekkreften er aggresiv. Hun ble reoperert rett før jul, og såret har ennå ikke grodd helt pga. giktmedisinen hun bruker. Den sakker tilhelingen, og hun kan ikke begynne med cellegift lokalt på foten før huden er hel. Og ved siste legebesøk var det ingen grunn til jubel. Legen anbefalte henne å bruke tiden til å reise, noe foreldrene mine er glad i. Og gav min mor kanskje fem år. 

Brutalt!

Jeg leste litt på nett etter samtalen med mor, og prognosene for malignt melanom er at ca. 90% lever fem år etter sykdomsdebut - men det sto ingenting om alder ved sykdomsdebut. Min mor ble 75 år forrige måned. Og melanomet har spredd seg noe på foten.

Jeg ba henne fremskynde mai-avtalen hun har med giktlegen sin slik at hun kanskje kan bytte eller slutte med giktmedisinen og således få operasjonssåret til å gro raskere, slik at hun raskere kommer i gang med cellegiften. Det er von i hangande snøre, og vi håper selvsagt at denne cellegiften skal knekke dritten.

Det er noe verdensomveltende ved å få slike tidsfrister. Det er så brutalt. I går innså jeg plutselig at det ikke er sikkert at min mor vil oppleve 50-årsdagen min, og det var en helt utrolig trist tanke. For å komme meg sånn tålig tåreløs gjennom dette første sjokket tyr jeg til min vante overlevelsesteknikk: Jeg forsøker å tenke minst mulig på det. Hvis tankene først kommer inn i en slik tankerekke, kommer klumpen i halsen med en gang. 

Kreftforeningen
 

onsdag 1. mars 2017

Ikke det, nei

Legen min henviste meg i forrige uke til mammografi/ultralyd, og denne uken fikk jeg svar. Jeg var visst ikke utsatt nok til å være interessant for dem, så henvisningen ble avslått, såvidt jeg kunne forstå. Vedlagt i avslaget lå diverse papirer - rettigheter som pasient, grunnlag for avvisning (ikke utredet genetisk og frisk pasient), infoskriv om arvelig brystkreft og invitasjon til mammografiscreening etter fylte 50. Jeg har fire ukers klagefrist, men det hjelper neppe. Ikke kan jeg klare å produsere flere førstelinjeslektninger med brystkreft, heller. Ikke har jeg barn, ikke har jeg søstre og jeg har tross alt bare én mor. Besteforeldre var tydeligvis ikke nært nok. Jeg er skuffet! Jeg må vente i seks år til jeg kommer med i mammografiprogrammet med mindre gentesten gir positivt utslag. Jeg venter fortsatt på svar på henvisningen til genetisk veiledning. Avvises den også blir jeg direkte sur.

Forrige uke var jeg til MR for klumpen på ryggen min. MR var en ny erfaring, og det gikk raskere enn forventet. Jeg spurte radiografen pent før vi begynte om det var en mulighet for også å ta bilder av brystene i samme slengen, men det var det dessverre ikke. Jeg forstår jo det - han hadde et tett program med pasienter. For noen tiere fikk jeg med meg bildene hjem på en CD, og der kunne jeg studere moroa selv. I mine legmannsøyne ser det ut til å være en relativt avgrenset, homogen fettklump, et lipom. Og det er jo bra! Om ei ukes tid får legen vurderingen av radiologene og så får vi se om det skal gjøres noe med den eller om den skal få være der og blomstre til den blir plagsom.

Tirsdag skulle jeg vært på trening igjen - min første ordentlige egentrening med kettlebell. Jeg forberedte meg kvelden før med å tegne hvordan øvelsene skulle utføres. Treneren sier jo navnet på øvelsen hver gang hun trener meg, men jeg klarer ikke holde orden på snatch, clean and press, goblet med triceps m.m., men nå har jeg googlet det og notert ned. Dessverre ble det med tanken, for da dagen rant, var ikke kroppen på lag med hodet og jeg la meg under dyna igjen - og bråvåknet mer enn seks timer senere!

Moroklumpen (lungene ses som svarte flekker øverst).

torsdag 23. februar 2017

Henvist

Etter en nattevakt uten å lukke øynene, ankom jeg legekontoret tidlig. Ingen vits i å surre rundt i sentrum uten mål og mening før butikkene åpnet, så jeg satt på venterommet og blomstret. Og selv om jeg var legens tredje pasient for dagen, kom jeg likevel inn 15 minutter forsinket. Det slår aldri feil. Overtidsminuttene var særlig vanskelig å holde meg våken og jeg småduppet mens jeg ventet.

Hun gikk rett på sak, og gjennom medisinbruk og diagnoser og familiehistorikk mtp. kreft, og så sendte hun henvisningen. "Nåh," sa hun og trykket på en PC-tast, "er henvisningen sendt!". Om den ble sendt til kontorpersonalet eller til Oslo via nett vet jeg ikke. Jeg får forhåpentligvis snart høre fra dem. Da jeg hadde fortalt om min mor, opplyste hun om at denne familiehistorikken kvalifiserte til å komme inn i mammografiprogrammet allerede nå. Så nå har hun også sendt en henvisning til mammografi/ultralyd. Jeg tror det er bare lurt å begynne tidligst mulig med å sjekkes for brystkreft, når tingene er som de er.

I forrige innlegg skrev jeg om gårsdagens yogaerfaring. Jeg ankom nattevakten lett og ledig i gangen, men gudd å langt ned det var til gulvet da jeg skulle gå av vakt i dag morges! Kroppen kjennes tydeligere i dag enn i går, for å si det mildt, men det går heldigvis snart over. Jeg er ikke avskrekket fra fremtidig yogatrening. 

Straks er det ny nattevakt og om 11 timer er det helg!

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...