Først må jeg vel fortelle at dagen før dagen ble i stor grad brukt til å rengjøre det lille 30-liters akvariet mitt. Det var skikkelig skittent og hadde sikkert bøttevis med hvitprikkparasitter i bunnmediet. Jeg tror jeg leste et sted at de trives der når de ikke tar livet av fisker.
Platyen ble fisket ut dagen før dagen før dagen for sikkerhets skyld og overnattet altså i ei kjedelig grønn bøtte. Torsdagen ble brukt til å tømme akvariet for alt vann, all dekor, alle planter og skifte filter og luftstein. Sistnevnte hadde uansett ikke vært byttet siden akvariet ble kjøpt, så det var nok på tide. Det tomme akvariet ble deretter gnidd og gnudd rent og skylt før jeg gikk løs på den skikkelig kjedelig oppgaven.
Å håndskure hver. Eneste. Stein. I bunnmediet.
Med tannbørste.
Jeg var rimelig lei da jeg var ferdig! Men nå bør det jammen ikke være en eneste parasitt oppi akvariet mitt! Da platyen ble tilbakeført til akvariet i dag, ble den veldig livlig igjen. Den svømte tilsynelatende fornøyd rundt, så jeg tror den likte vårrengjøringen. Hvor flink jeg har vært vil vise seg når vi kommer tilbake fra Vestlandet om ei drøy uke. Lever den fortsatt da, er alt ok.
Det aller første jeg gjorde i dag, var likevel å fullføre ostekaken jeg begynte på i går. Et lokk med gele skulle på toppen og ha tid nok til å stivne før etegildet begynte. Jeg fikk et godt tips til pynt av en kollega dagen før. Var litt skeptisk og prøvde huske tilbake til biologitimene på videregående, men kunne bare huske at det var papaya som sannsynligvis inneholdt det enzymet som gjør at geléen ikke stivner.
Åpenbart inneholder kiwi også det enzymet ... Kaken ble heldigvis ikke helt ødelagt - det meste av geléen holdt seg mer eller mindre på plass og bare litt rant ned. Og kaken fikk masse skryt. Mannen min er vill etter sitronfromage, så jeg visste at han ville like syrligheten. Far min ville først ikke smake, for han hadde smakt ei ostekake tidligere som han ikke likte. Jeg klarte true i ham et stykke, og da skiftet han mening og skrøt til og med av baksten! ("Du må ihvertfall smake!" funker på voksne også!)
Da første kake og akvariet var ferdig, var det på tide med ordentlig 17. mai-middag: pølser i brød. Veldig raskt og enkelt!
Den andre kaken var en pavlova. Med kjøpebunn. Det får være måte på å skyve grenser på én gang! Men for et styr det var med de kjøpebunnene!
På Meny fant jeg bunner som var ca. 15 cm og 75 gram (?), men jeg oppdaget at fylloppskriften min var til en bunn på rundt 26 cm. Dagen etterpå ble derfor mannen sendt på oppdrag om å finne bunner på riktig størrelse. Han prøvde først Ultra, så en lokal baker før han i desperasjon dro på Coop Obs. Der, av alle steder, fant han passe store bunner!
Disse bunnene viste seg i dag å være laget i "paiformer" og kul umulige å løsne. Sukkeret i bunnen var smeltet fast i aluminiumsformen og marengsen smuldret bare opp ved et hvert forsøk på å få den løs. Det var litt krise, men da var det bare å bruke de små bunnene og heller fylle på i høyden. Og det gikk bra, det også! Kaken ble forresten i akkurat passe størrelse til fire pavlovasultne voksne. Masse skryt for den også!
Jeg kan visst lage enkle kaker hvis jeg går inn for det. Det er bare så sjeldent jeg gidder gå inn for det, skjønt pavlovaen med kjøpebunn var faktisk superenkel å lage!
| 17. mai-fargede ICA-kyss. |






