© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 15. april 2014

Påsketider

Det forrige innlegget ble liggende litt lenge på toppen, som et deprimerende monument over dystre sinnelag. Det var jo slett ikke meningen. Ting går greit. Det er bare litt lite å skrive om for tiden. Nå er det bare få minutter til jeg stikker på nattevakt, og når jeg kommer hjem i morgen tidlig, har jeg påskeferie helt frem til utpå søndag kveld. Da står en ny nattevakt for tur. Ferien skal tilbringes i fred og ro hjemme, med mulig unntak av en dagstur til hytta til mine foreldre. De har allerede reist opp på hytta, og for skams skyld bør vi også ta en tur. 

Jeg ønsker dere en riktig GOD PÅSKE!


lørdag 5. april 2014

Barnløs

Så er det endelig offisielt: Mine svigerforeldre skal endelig få lov til å bli besteforeldre. Det er dessverre ikke vår fortjeneste. Min svoger skal bli pappa og alle gleder seg til høsten.

Det har vært uoffisielt en stund, men nå er nyheten sluppet. Og jeg reagerte som ventet - og var veldig glad for at jeg er gressenke denne helgen. Først naturligvis glad på de vordendes vegne, men så gråt jeg noen bitre tårer over egen sjebne. 

Jeg er selvfølgelig kjempeglad for at mine svigerforeldre endelig kan få barnebarn å glede seg over, men jeg vet at jeg vil savne den oppmerksomheten som de i fremtiden kommer til å tilegne barnebarn og barneforeldre. Den gleden de opplever over det som skjer, og som  jeg aldri vil kunne verken bli til del eller forårsake. Jeg gråter bare ved tanken. Ikke forstå det slik at jeg ikke unner dem det. På ingen måte! Jeg skulle bare så inderlig ønske at jeg kunne vært en del av en slik opplevelse selv, og ikke bare bivåne det fra sidelinjen.

Det er ikke til å komme fra at det er et veldig sårt punkt for meg, og det blir bare verre og verre. Det går i perioder, hvor jeg tenker enten mer eller mindre over det. Noen ganger skal det lite til før jeg gråter, andre ganger er jeg mer hardhudet - men uansett er det sårt, samme hvor mye jeg prøver skjule det.

Utad snakker jeg ikke mye om det. Det går i en fast regle hvis noen spør. Nei, dessverre har det ikke blitt barn på oss. Dessverre ville ikke omstendighetene at det skulle bli slik. Nei, det går greit, vi har det bra. Kanskje det var like greit, helsen er jo ikke hundre prosent likevel.  Ingen utbroderinger om hvorfor eller hvor mange tårer jeg har felt i skjul. Hvis noen prøver å spørre mer utdypende, feier jeg det vekk og skifter tema.

Jeg vet at hvis jeg går nærmere inn på temaet med noen, så kommer tårene. De ligger like under overflaten, men jeg vil ikke dele dem med uinnvidde. Disse tårene har jeg ikke engang delt med mannen min, så tåpelig det enn høres ut.

Akkurat nå deler jeg dem med dere. Fordi dere ikke vet hvem jeg er. De fleste av dere, ihvertfall. Det gir en avstand og en viss trygghet. Ingen innpåsliten trøst eller flakkende blikk eller leting etter de rette ordene.

fredag 28. mars 2014

Gammel kjenning

Du vet at du har vært i overkant entusiastisk over et produkt/merkevare når du blir gjenkjent av tilreisende produsenter i hjembyen din.

Jeg var innom en gullsmed i byen i ettermiddag fordi de har "Hasla-dager", og som trofaste lesere har fått med seg, så har jeg stor sans for Hasla-produkter. Ettersom jeg vant et gavekort hos Hasla for en tid tilbake, fant jeg meg en ring jeg ønsket å kjøpe meg denne gangen. 

Vel inne i butikken ble jeg velmøtt av ivrige personer. Tror jeg var eneste kunde da jeg ankom, så jeg var et velkomment bytte. Først trodde jeg at det var gullsmedens egne ansatte jeg snakket med, men det viste seg å være folk fra Hasla som holder til i Valle i Setesdal. Da mine personalia ble skrevet ned i forbindelse med ring-bestillingen, viste en tredjeperson interesse for meg. 

Hun gjenkjente meg fra produktkatalogen deres (jeg ble avbildet under en kundekveld på Grünerløkka for flere år siden) og husket at jeg nylig hadde vunnet et gavekort hos dem. "Du bodde ganske mange år i Oslo, gjorde du ikke? Trives du her i byen da?"

Jeg er fortsatt litt usikker på om det er et godt eller dårlig tegn å bli gjenkjent på det viset. :)

Ring fra serien Fasett fra Hasla.

fredag 21. mars 2014

Etterlyst

By popular demand kommer det et innlegg her. Popular fordi nå har både én blogger og én kollega etterlyst hvilke gaver 50-åringen fikk for 3 uker siden.

Bruttern disket ikke opp med noen ønskeliste før to ukes tid før festen, så det eneste han fikk derfra var en CD. Den hadde en oppgitt leveringstid på 4-7 dager, men kom i posten mandagen etter at vi kom tilbake fra Oslo-turen. Så den fikk han tilsendt i ettertid.


Det første jeg kjøpte var den "obligatoriske" slipsnåla i gull. Jeg manglet fullstendig inspirasjon, og handlet hos den første gullsmeden jeg var innom. Utvalget var ikke all verdens, men jeg fant til slutt ei nål som ihvertfall jeg syntes var fin.

Slipsnål er en nokså kjedelig gave, så jeg ønsket å gi noe mer. Derfor stakk jeg innom en annen gullsmed i byen som også har relativt stort utvalg. Der kunne de skilte med flere ting, men jeg led valgets kvaler. Til slutt falt valget ned på et gravert tinnkrus på 4 desiliter. Broren min er jo glad i øl, så han kunne jo bruke det til det om han ville. Eventuelt som penneholder. Kruset var bestillingsvare og gravering tok ytterligere tid, så det holdt på å gå galt der også. Men flotte gullsmedbutikken hev seg rundt og fikk ferdig kruset allerede ei uke etter bestilling! Kjempefornøyd! Brutter ble også tilsynelatende fornøyd med gaven.


I tillegg kjøpte jeg ei vitsebok for de som har passert 50, men den falt visst ikke like godt i smak. Jeg tror ikke han er helt komfortabel med å ha gjort nettopp det. Passert 50, altså.

Festen var ... ehh ... festlig. Vi var rundt 20 stykker; familie, venner og kolleger. Min svigerinne hadde som vanlig laget utrolig god mat, og til kaffen utpå kvelden var det deilige kaker. Jeg fikk også truffet et par barndomskamerater av brodern som jeg bare kjente navnene på, men aldri har truffet tidligere.

Til og med litt trylling og bøying av sølvskje fikk vi overvære. En av gjestene underholdt litt for oss i løpet av kvelden. En artig kar, han. Her er bilde av ham mens han leser brannforskriftene for oss andre:

Andre gaver brodern fikk, var en hermetisk boks med spam (intern datahumor) og sertifikat på at han nå er Lord of Glencoe i Skottland. Diverse kjøpte og hjemmelagde drikkevarer falt godt i smak på flere måter og favorittgaven hans tror jeg var spesialkjøleskapet han fikk til oppbevaring av øl og annen drikke.

onsdag 19. mars 2014

Liksom-tøff

Og jeg som følte meg så TØFF! Etter et par dagers betenkningstid og vurdering av pensum, hadde jeg og noen flere på jobb sagt ja til å være timelærere på universitetet! Ett kapittel hadde jeg sagt ja til å undervise en time i for studenter til yrket mitt. Kjempestolt av meg selv og greier. 

I dag kom kontrabeskjeden om at det ikke ble noe av. På grunn av misforståelser og dårlig kommunikasjon var en doktor hyret inn til å ta hele pensumet i stedet. Så mye for selvutvikling og faglig fordypning. 

Vet ikke om jeg er mest lettet eller skuffet, faktisk.



onsdag 12. mars 2014

Termostat

Jeg har en ødelagt termostat. Den oppfører seg underlig og har i grunnen gjort det store deler av mitt voksne liv. På bryllupsreise på Seychellene, med temperaturer på 28-32 grader, lå jeg i ei hengekøye og var kald. Mannen snakker fortsatt om det.

Jeg kan legge meg med tålig lunkne/småvarme føtter, men miste søvn fordi føttene blir kalde mens jeg prøver å sovne. Leser jeg på senga før jeg skal sove, så er det garantert at føttene blir til is. Jeg er nok en av svært få som kan ligge under ei dyne og aldri bli varm fordi hudtemperaturen tilsynelatende er så lav at det ikke blir noen temperaturøkning som kan eskalere til normaltemperatur under dyna. Da må jeg opp og stå i dusjen og vanne røttene føttene mine med så varmt vann som mulig. Først da er det sjanse for søvn.

De siste ukene har jeg (heldigvis?) vært glovarm ved rundt 25-27 grader på kontoret hjemme. Det ligger i andre etasje og all varmluft trekkes opp dit via trappa. Det står også på to pc-er hele tiden som hjelper på den varme tempen. I går var det 25,9 grader der da jeg kom hjem fra korøvelsen, og da fikk jeg gåsehud og iskalde hender som holdt seg iskalde i flere timer. Helt til jeg la meg, faktisk. Mannen skjønner ingenting. Det gjør ikke jeg heller.

De siste ukene har jeg vært mye varm og følt at jeg har svettet for ingenting. Jeg har en teori om at p-pille-byttet spiller en rolle. Yasmin inneholder østrogen. Jeg har gått fra Yasmin til Cerazette som ikke inneholder østrogen. Det må jo nødvendigvis generere et østrogenfall, noe som er kjent for dem som har kommet i/gjennom overgangsalderen. Slikt skaper nemlig hetetokter. Min teori er at jeg har kjent på en liten miniovergangsalder de siste par ukene på grunn at nye p-piller. Jeg har ikke fått det bekreftet, men tipper at det kan være årsaken til svette- og hetetoktene.

Det forklarer naturligvis ikke den ødelagte termostaten min, bare bekrefter den, egentlig. Jeg kan være glovarm på en viss temperatur den ene dagen og fryse den neste dagen. Det kan ha noe med det lave stoffskiftet mitt å gjøre. Skulle ønske at jeg var litt mer normal!

Bildet over viser temperaturen akkurat nå. 25,1. Og jeg er kald på føttene og må skru av kjøleeffekten på varmepumpa. Kjølingen måtte jeg skrku på fordi jeg ved 25,7 grader var glovarm i kveld. Forstå det den som kan ...

tirsdag 11. mars 2014

Uteplanteoverblikk

Endelig - etter to måneder med nesten sammenhengende regn (i hvert fall overskyet) har endelig sola kommet til Sørlandet også. Det er så utrolig herlig å føle at vinteren begynner å gi slipp, at det er lyst ute, at sola varmer og at det så smått om senn begynner å grønnes.

Jeg tok verandaplantene som har overvintret ute i nærmere ettersyn i dag. Bambusen har overlevd! Den kostet jo litt, så jeg var bekymret for at det var bortkastede penger, men så langt er alt vel.


Noen av småplantene som også overvintret ute, på grunn av ren latskap fra meg, har også overlevd. Eneste grunnen til at de fortsatt er i live, er fordi jeg ikke fikk kastet dem i høst. Både nelliken og lavendelen min er tydeligvis skikkelig hardhauser som overlever det meste!


Nelliken har sågar til og med begynt å blomstre! Bare for å gi vinteren en skikkelig f*** you! Trodde du kunne knekke meg, liksom!


Dessverre var det ikke alt som overlevde - verken av planter eller potter. Denne billige potta tålte ikke frosten, så den går i bøtta om kort tid.


I dag fikk jeg forresten en flott trøstepremie i posten fra SmuleSkogen.com! Et flott smykke laget av "gult ugress fra hagen", som det stod i hilsenen. Litt lang reim, men ellers kjempeflott! Tusen takk til SmuleSkogen! :)


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...