© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

mandag 20. mars 2017

En viss progresjon

Jeg ringte Oslo i dag for å høre om de hadde mottatt henvisningen til genetisk veiledning, fordi jeg syntes det tok slik tid før jeg hørte noe fra dem. Den var heldigvis mottatt, men jeg stod på venteliste. Og her i byen betyr det at jeg kanskje får time før sommeren ... Jeg gav dem beskjed om at jeg kunne møte opp på kort varsel i tilfelle de fikk en avbestilling. Mens jeg hadde dem på tråden fikk jeg også spurt om en ny blodprøve måtte tas, og hun kunne ikke se at det var registrert noen blodprøver på meg, så da må jeg vente ytterligere på det etter veiledningen! Minst en måned fra prøvetaking til svar foreligger! Da snakker vi omtrent ETT ÅR siden jeg ba om å få tatt testen! Jeg er ikke imponert.

Og neste uke skal jeg snakke med legen om MR-resultatet. Det kan jo bli spennende.

 

torsdag 16. mars 2017

Dårlig nyhet

Føkk ... Jeg fikk dårlige nyheter av min mor for noen dager siden. Hun skulle vært til CT og vært operert i foten denne uka, men alt ble avblåst. Ingen CT, ingen operasjon, ingen cellegift og ingen stråling. Brystkreftoperasjonen har gått veldig bra, men den ondartede føflekkreften er aggresiv. Hun ble reoperert rett før jul, og såret har ennå ikke grodd helt pga. giktmedisinen hun bruker. Den sakker tilhelingen, og hun kan ikke begynne med cellegift lokalt på foten før huden er hel. Og ved siste legebesøk var det ingen grunn til jubel. Legen anbefalte henne å bruke tiden til å reise, noe foreldrene mine er glad i. Og gav min mor kanskje fem år. 

Brutalt!

Jeg leste litt på nett etter samtalen med mor, og prognosene for malignt melanom er at ca. 90% lever fem år etter sykdomsdebut - men det sto ingenting om alder ved sykdomsdebut. Min mor ble 75 år forrige måned. Og melanomet har spredd seg noe på foten.

Jeg ba henne fremskynde mai-avtalen hun har med giktlegen sin slik at hun kanskje kan bytte eller slutte med giktmedisinen og således få operasjonssåret til å gro raskere, slik at hun raskere kommer i gang med cellegiften. Det er von i hangande snøre, og vi håper selvsagt at denne cellegiften skal knekke dritten.

Det er noe verdensomveltende ved å få slike tidsfrister. Det er så brutalt. I går innså jeg plutselig at det ikke er sikkert at min mor vil oppleve 50-årsdagen min, og det var en helt utrolig trist tanke. For å komme meg sånn tålig tåreløs gjennom dette første sjokket tyr jeg til min vante overlevelsesteknikk: Jeg forsøker å tenke minst mulig på det. Hvis tankene først kommer inn i en slik tankerekke, kommer klumpen i halsen med en gang. 

Kreftforeningen
 

onsdag 1. mars 2017

Ikke det, nei

Legen min henviste meg i forrige uke til mammografi/ultralyd, og denne uken fikk jeg svar. Jeg var visst ikke utsatt nok til å være interessant for dem, så henvisningen ble avslått, såvidt jeg kunne forstå. Vedlagt i avslaget lå diverse papirer - rettigheter som pasient, grunnlag for avvisning (ikke utredet genetisk og frisk pasient), infoskriv om arvelig brystkreft og invitasjon til mammografiscreening etter fylte 50. Jeg har fire ukers klagefrist, men det hjelper neppe. Ikke kan jeg klare å produsere flere førstelinjeslektninger med brystkreft, heller. Ikke har jeg barn, ikke har jeg søstre og jeg har tross alt bare én mor. Besteforeldre var tydeligvis ikke nært nok. Jeg er skuffet! Jeg må vente i seks år til jeg kommer med i mammografiprogrammet med mindre gentesten gir positivt utslag. Jeg venter fortsatt på svar på henvisningen til genetisk veiledning. Avvises den også blir jeg direkte sur.

Forrige uke var jeg til MR for klumpen på ryggen min. MR var en ny erfaring, og det gikk raskere enn forventet. Jeg spurte radiografen pent før vi begynte om det var en mulighet for også å ta bilder av brystene i samme slengen, men det var det dessverre ikke. Jeg forstår jo det - han hadde et tett program med pasienter. For noen tiere fikk jeg med meg bildene hjem på en CD, og der kunne jeg studere moroa selv. I mine legmannsøyne ser det ut til å være en relativt avgrenset, homogen fettklump, et lipom. Og det er jo bra! Om ei ukes tid får legen vurderingen av radiologene og så får vi se om det skal gjøres noe med den eller om den skal få være der og blomstre til den blir plagsom.

Tirsdag skulle jeg vært på trening igjen - min første ordentlige egentrening med kettlebell. Jeg forberedte meg kvelden før med å tegne hvordan øvelsene skulle utføres. Treneren sier jo navnet på øvelsen hver gang hun trener meg, men jeg klarer ikke holde orden på snatch, clean and press, goblet med triceps m.m., men nå har jeg googlet det og notert ned. Dessverre ble det med tanken, for da dagen rant, var ikke kroppen på lag med hodet og jeg la meg under dyna igjen - og bråvåknet mer enn seks timer senere!

Moroklumpen (lungene ses som svarte flekker øverst).

torsdag 23. februar 2017

Henvist

Etter en nattevakt uten å lukke øynene, ankom jeg legekontoret tidlig. Ingen vits i å surre rundt i sentrum uten mål og mening før butikkene åpnet, så jeg satt på venterommet og blomstret. Og selv om jeg var legens tredje pasient for dagen, kom jeg likevel inn 15 minutter forsinket. Det slår aldri feil. Overtidsminuttene var særlig vanskelig å holde meg våken og jeg småduppet mens jeg ventet.

Hun gikk rett på sak, og gjennom medisinbruk og diagnoser og familiehistorikk mtp. kreft, og så sendte hun henvisningen. "Nåh," sa hun og trykket på en PC-tast, "er henvisningen sendt!". Om den ble sendt til kontorpersonalet eller til Oslo via nett vet jeg ikke. Jeg får forhåpentligvis snart høre fra dem. Da jeg hadde fortalt om min mor, opplyste hun om at denne familiehistorikken kvalifiserte til å komme inn i mammografiprogrammet allerede nå. Så nå har hun også sendt en henvisning til mammografi/ultralyd. Jeg tror det er bare lurt å begynne tidligst mulig med å sjekkes for brystkreft, når tingene er som de er.

I forrige innlegg skrev jeg om gårsdagens yogaerfaring. Jeg ankom nattevakten lett og ledig i gangen, men gudd å langt ned det var til gulvet da jeg skulle gå av vakt i dag morges! Kroppen kjennes tydeligere i dag enn i går, for å si det mildt, men det går heldigvis snart over. Jeg er ikke avskrekket fra fremtidig yogatrening. 

Straks er det ny nattevakt og om 11 timer er det helg!

 

onsdag 22. februar 2017

Yoga

Så har jeg prøvde det også - yoga! 75 minutter med famling, ubalanse, usikkerhet og tøying. Men hofteleddene fikk strekt (strukket?) seg godt, så det var nok verdt det. Noen flere muskler fikk også strekt seg, men ingenting ble skadet. Ihvertfall ikke som jeg har merket nå samme kvelden. Makspulsen ble ikke så himla høy av denne type trening, men det er nok godt for kroppen - og ikke minst selvdisiplinen og -tilliten. Jeg får se om turnusen min tillater flere yogatimer fremover.

Forrige uke fikk vi en god nyhet. Min mor fikk svar fra sykehuset om at det ikke var påvist spredning i noen av lymfeknutene som det ble tatt prøver fra! Og i morgen tidlig rett etter nattevakt har jeg time hos legen min for å fortelle henne akkurat det samme som sist slik at hun kan få skrevet henvisningen til genetisk veiledning. Bonusopplysningen om min mor skal hun også få.

Man straks, altså - nattevakt!

Vi var bare innom tre av disse posisjonene på dagens trening.
 

onsdag 15. februar 2017

Opp og ned

Min mor er som sagt i ganske god form, og synes nok det er underlig å høre "kreft" forbundet med seg. Vaktpostlymfeknuten -ble- fjernet under operasjonen. Det stod det i papirene hennes. Heldigvis. Så da venter vi på gode nyheter fra patologisk avdeling om at de har klart å fjerne alt og at det ikke er noe annen guffe noe sted.

Mentalt går det fortsatt litt i berg- og dalbane. Noen ganger tenker jeg at nå er hun operert, dritten er fjernet og nå gjenstår det bare en cellegiftkur på beinet for å kvitte seg med restene de ikke klarte fjerne før jul - og så er alt såre vel. Andre ganger tenker jeg at de kommer til å finne metastaser, kreftbehandlingen kommer til å slå ut min mor, hun kommer til å visne bort og til slutt mister vi henne. Og så blir min far alene. Det er vonde tanker. Jeg liker best den første tankerekken, og håper på at den slår til.

Nå er det ni dager til jeg skal til legen min og prøve å få henne til å virke. Jeg tenkte ta de vanlige blodprøvene igjen, de som jeg vanligvis tar kvartalsvis, bare for å legitimere timen hennes. Noe må vi vel prate om, sånn for skams skyld. Bortsett fra å få henne til å knote ned noen setninger på henvisningen til genetisk veiledning. Ettersom jeg skal til MR pga klumpen på ryggen søndagen etter legetimen, kunne jeg kanskje spørre henne om de kan kikke litt ekstra nøye på brystene mine under MR-en. Jeg har liksom blitt litt mer paranoid på det feltet i det siste. Ihvertfall så lenge jeg venter på svaret av gentesten som jeg tok i oktober og kanskje må ta på nytt på grunn av unødvendig rot på legekontoret.

Men først skal vi feire min mors 75-årsdag og min manns 49-årsdag! 

Kapillær blodprøve
 

fredag 10. februar 2017

Videre

Min mor er ferdig operert for denne gang og ved godt mot og i fin form, omstendighetene tatt i betraktning. I dag fikk hun dra hjem. Jeg fant henne utenfor en av røntgenlabene mens hun ventet på en undersøkelse. Operasjonen gikk bra. De hadde fjernet en bit, men de hadde ikke fjernet vaktpostlymfeknuten i armhulen. Det ville de gjøre litt senere, noe jeg synes er litt rart de ikke gjorde når hun først lå på operasjonsbordet.

Og nå er det bare 13 dager til jeg har legetimen min hvor jeg skal fortelle legen min atter en gang om hvorfor jeg vil ta gentesten for bryst- og eggstokkreft, slik at hun kan få skrevet den helsikes henvisningen til genetisk veiledning for blodprøven jeg tok i oktober. Hun skal også få den nye opplysningen om at brystkreft nå er oppdaget i nærmeste slektsledd.

Jeg snakket forresten litt med en kollega i lunsjen som fikk brystkreft for et par år siden. Hun var negativ på gentesten. Jeg må åpenbart møte godt forberedt til legen, med diverse utskrifter fra nett om hvordan ting kan eller skal gjøres.

Ønsket DNA-sekvens mangfoldiggjøres under en PCR-prosess
for å kunne påvise eventuelle mutasjoner. Mitt bilde. Ikke stjel. :-)
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...