© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

fredag 17. april 2015

Ganske fornøyd

Jeg er ganske fornøyd med dagens innsats.  Først var det livsstilsendringskursets siste dag før halvårskontrollen, hvor vi skulle måles og testes for å se om det var bedring å spore. Det var det. Fettprosenten var gått ned noen prosentpoeng (husker ikke første måling, så har ikke eksakt tall), midjemålet krympet, VO2max økt og jeg holdt ut lenger på tredemølla. Hele 31 sekunder lenger, faktisk. Da joggingen i motbakken begynte, så begynte jeg å slite, men holdt ut ett joggeminutt. Da var jeg på makspuls 182. Fysioterapeuten som testet meg var ihvertfall brukbart fornøyd, så da er jeg også det.

Etterpå dro jeg ut for å bruke opp et gavekort jeg vant hos Mester Grønn, og jeg klarte å bruke det eksakte beløpet på lavendler og grow-in-potter. Sånne posepotteskjulere som skal være vanntette. De skal jo være så greie å bruke for oss som ikke er flinke til å vanne plantene ofte nok.

Sommerfugllavendel
Samtidig oppdaget jeg en tilgodelapp i lommeboka for ei bok jeg byttet etter jul, og ettersom jeg i mitt stille sinn har ønsket meg fargeleggingsboka som har vært så populær i det siste, fant jeg ut at dette var dagen for å utnytte anledning og "gratis penger". Så da ble det et par bøker på meg i samme slengen. Valget falt på en hagebok som kan bli nyttig nå som jeg liksom skal gro et par nyttevekster på verandaen.

Til både nytte og glede

onsdag 15. april 2015

Host

Etter bronkoskopien i forrige måned har jeg nå vært til kontroll hos samme lege. Hun fortalte at den stygge "røykhosten" kunne skyldes en moderat grad av tracheomalasi hvor lumen ved hoste kollaberer mer enn 50%. Dette kan skyldes EDS, men det er usikkert. Og det er ikke så mye å gjøre med det, annet enn å puffe på en mini-PEP i håp om å styrke tracheaveggene. Slimhosten ville hun henvise meg til en ØNH-spesialist for å sjekke ut. Helt topp, men det var lang ventetid. Ihvertfall til etter sommeren, om ikke enda senere. Så så langt er jeg med den saken.

Mini-PEP.  Ser mer ut som et leketøy enn medisinsk hjelpemiddel.
Ny PT-time er gjennomført, og denne gangen gjorde jeg blant annet markløft. Eller "sumovektløft" som hun kalte det. Artig med noe nytt, og som forventet var det tungt. Men hun skryter stadig på meg en sterk kropp, så det er kanskje håp om å få litt muskler etterhvert. Det ble mye trening av armene denne gangen. Og PT-timer helt ut til slutten av juni er satt opp.


søndag 12. april 2015

Jeg må bli flinkere

Jeg burde bli flinkere til å gjøre aktiviteter hjemme. Trene litt og sånn, og ikke bare lene meg på den ene PT-timen i uka. Jeg vet jo godt at det ikke er mye nok til å ha den store innflytelsen på kondis og vekt. En artikkel i VGs Vektklubben lister opp noen enkle hverdagsaktivteter som kan tas når som helst:

Ta 10 knebøy ved kaffemaskinen eller på badet, 10 utfall ved kopimaskinen, ta 10 push-ups bak kontorpulten, bøy i beina når du plukker opp noe fra gulvet, gjør tåhev når du venter på bussen og balanser på ett ben når du pusser tenner. Om mulig; gå eller sykle til eller fra jobb.

Det er jo så enkelt å ramse opp, og så vanskelig å huske på i hverdagen. Skjønt jeg går jo trapper på jobb. Men se hva jeg plutselig gjenoppdaget på gulvet og som har vært brukt som dørstopper ei stund:

Ser du den? Midt på bildet?

torsdag 9. april 2015

Vel overstått

Jeg fikk liksom ikke ønsket dere god påske før påska, for plutselig var jeg langt inne i påskejobbingen og så kom helga og så ble det liksom likevel for sent og da ble det aldri noe av det. Men jeg håper altså at dere har hatt en fin påske, alle sammen. Jeg har jobbet, som sagt. En del netter. Men jeg hadde fri selve påskehelgen; lørdagen og søndagen. 

Lørdagen var vi ute og handlet litt, men da vi skulle sette oss i mannens bil, var bilbatteriet dødt, og vi måtte ta min lille lekebil. Etter handlingen styrte vi fælt med å få hybriden min til å lade RAV-en til mannen, men vi klarte det til slutt. Først tok jeg meg en liten kjøretur for å fylle opp mitt bilbatteri, og deretter kjørte vi mannens bil en tur for å lade hans batteri. Da dro vi til ei flott strand i nabokommunen og tok mange fine bilder.


Søndagen dro vi opp på en liten dagstur til hytta til mine foreldre. Der ladet min far opp bilbatteriet til mannens bil enda mer, så nå har den litt mer juice å gå på. Det var forresten snø der oppe. Befriende lite av det her hjemme nå, men det kunne nesten snart komme et lite regnskyll for å få vekk alt støvet og pollenet som svever rundt.

I dag var jeg på livsstilsendringskursets nest siste dag. Siste dag er om ei uke. Og så er det halvårskontroll og helårskontroll og så er det slutt. Vi hadde sirkeltrening etter at vi var ferdige med å snakke om treningsplaner fremover. Alle måtte fortelle hvordan det hadde gått, hva man gjorde og om det var noen endringer vi burde gjøre, og så fikk vi litt råd av psykologen og fysioterapeuten som hadde dagen med oss. I garderoben etter sirkeltreningen hadde jeg en liten mental kamp med meg selv om jeg skulle dra på Elixia etterpå eller dra rett hjem. Fornuften vant heldigvis, og jeg trasket på tredemølle i 45 minutter mens jeg så på Big Bang Theory på en av tak-TVene. Jeg må huske å få meg noe musikk på ørene snart!


tirsdag 31. mars 2015

Jobb og trening

Etter nok ei nattevaktshelg, slår jeg nok en gang fast at folk som drikker vekk hukommelsen og vettet er særdeles lite sjarmerende. Når alt man får ut av dem er et fornavn, og de har glemt både etternavn, hvor de bor og når på året de er født. Enda mindre sjarmerende er det når de ikke makter å holde seg rolig i sykesenga, men på død og liv skal kravle ut av den hele tiden og man må gi dem valget mellom sykehusundersøkelse eller fyllearresten og få tak i en vekter som står klar til å roe gemyttene.


Jeg hadde ny PT-time i dag etter å ha sovet ut etter nattevaktshelga. Kroppen var ikke helt klar for juling, men det gikk greit. På spørsmål om jeg hadde vært på treningssenteret siden forrige time eller gått noen turer siden sist, måtte jeg beskjemmet innrømme at det hadde blitt lite av sånt. Det er jo godt hun spør, for da blir jeg motivert til å gjøre noe å skilte med til neste gang hun spør.

Nå har jeg forresten kommet på en lur idé. En idé som jeg garantert ikke er den første til å tenke ut. Å skrive ned hva jeg gjør hver PT-time. Med illustrasjoner. Da har jeg en slags oppskrift på hva jeg kan gjøre på egenhånd ved anledning. Dessverre glemte jeg å få med meg hvor mye vektene var på, men øvelsene er ihvertfall sånn nogenlunde beskrevet.

Strekdamer med forbedringspotensial!

torsdag 26. mars 2015

Tall for uke 12

Dere er sikkert allerede møkklei disse tallene jeg ramser opp ukentlig nå, men bær over med meg. Det kommer til å gå over etter hvert.

Forrige uke gikk jeg totalt 52 526 skritt, med et dagsgjennomsnitt på 7504 skritt og 12 177 skritt på den mest aktive dagen. Jeg gikk visst 76 etasjer i løpet av uken, med dagsgjennomsnitt på 11 etasjer og 17 på det meste. Jeg gikk bare ned 0,3 kg med en halvkilo mellom tyngste og letteste vekt gjennom uken, og så hadde jeg en gjennomsnittlig søvn på 4 timer 36 minutter per døgn.

Fitbit har et litt snodig "belønningssystem" eller motivasjonsfakta du får underveis. Når du passerer diverse milepæler, får du en "badge". Et slags merke du liksom skal bli stolt av og motivere deg til videre aktiviteter. Milepælene gjelder når du har gått et visst antall etasjer, satt personrekord til over en viss skrittmengde per døgn og slike ting. I dag fikk jeg en ny badge. Siden jeg tok Fitbiten i bruk, har jeg gått like langt som Londons undergrunnsbane er lang. Ska' sei.


søndag 22. mars 2015

Vondt i brystet, svett i pannen ...

Støl i ben og arme! Velkjent omskriving av en kjent sang, og ikke uventet aktuell i disse PT-dager. Jeg har riktignok ikke hatt brystvondt, men svetten har rent og særlig overarmene fikk juling forrige trening. Armene ble så støle at jeg ikke klarte å rette dem ut. Jeg måtte bruke den motsatte armen til å fysiske brekke opp armene til fullt utstrekk. Overarmene hovnet også noe opp, for de kjentes harde og annerledes enn de normalt gjør. I dag er de tilbake i vanlig puddingform, men det tok tre dager før jeg kunne rette ut armene uten at det gjorde vondt. Fredag kveld var de mer eller mindre tilbake til normalen.

Jeg vurderte å få tatt en blodprøve og måle CK-verdien, men slo det fra meg. Man har jo lest endel om rabdomyolyse i det siste (HER og HER), men ingen andre unormale tegn fulgte. Ettersom armene nå er normale, anser jeg uansett faren som over. Jeg skal heller være litt oppmerksom fremover, sånn for sikkerhets skyld. Jeg er jo ikke akkurat veltrent, for å si det pent.


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...