© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

tirsdag 21. juni 2016

Lett syrlig

Jeg må nesten skrive noen mer eller mindre velvalgte ord om siste Buzzador-kampanje jeg har deltatt i. For en tid tilbake fikk jeg prøve ut Yoplait Double 0% Sitrus Limited edition. Dette er en fransk fruktyoghurt med 0 % tilsatt sukker og 0 % fett, med smak av appelsin, mandarin og sitron. Stevia er brukt som naturlig søtningsmiddel. To 4-pakninger ble levert på døra i isoporboks, med instruksjon om å dele og smake. Som skrevet, så gjort.


Jeg tok med meg et beger til hver kollega på en kveldsvakt jeg hadde, samt at mannen også fikk prøve et beger. Tilbakemeldingene var nokså likelydende; frisk, sommerlig, lett, god. Mannen elsker sitron i forskjellige former, men han er også litt kresen. Sitronfromasj er så nær himmelen han kommer på jorda, og han har helt forelsket seg i Synnøve Findens Gresk yoghurt sitron. Diverse andre sitronmeieriprodukter kommer ikke like godt ut på hans digge-skala. Yoplait Double 0% Sitrus likte han faktisk. Ikke akkurat ny favoritt, men kan gå an i nøden - og det er omtrent gullmedalje (ihvertfall sølv) når det kommer fra ham.


To av begrene tilfalt meg, og jeg synes den er god. Den er veldig lett i konsistens og frisk og litt syrlig. Jeg er ikke like glad i det syrlige som mannen, så dette er ingen ny favoritt for meg heller. Den er derimot veldig snill på kaloriene.



Designet på dette produktet er fint og det passer smaken. For meg er ikke design så viktig hvis bare produktet er godt nok, men det kan nok være et åte for å få folk til å smake yoghurten for første gang. Er du glad i lette yoghurter og sitrussmak anbefaler jeg å teste ut denne.

#Yoplaitbuzz  #Buzzador

søndag 19. juni 2016

Astilbe, altså?

Min blogglesende kollega kastet et blikk på meg samtidig som hun pekte på meg og sa: "Ett ord! Du forstår hva det er når jeg sier det! Astilbe!". Som en ettertanke fortsatte hun "Jeg savner astilbene fra gamlehuset!". Og dermed var et nytt råd om en god skyggeplante overlevert og mottatt.

I går dro jeg derfor på hagesenteret igjen for å handle astilbe. Jeg hadde lest om både kinaspir, japanspir og arendspir og hadde kommet til at kinaspir måtte være den mest hardbarkede av dem. Den hadde de naturligvis ikke i butikken. De hadde to Astilbe Younique og resten var japanspir. Jeg endte opp med en flott, rosa japanspir til bare 149,-.


Samme hagesenter har også returpant på blå staudepotter, så jeg hadde tatt med meg de fem jeg hadde samlet meg, og fikk byttet dem i en kantabstorkenebb (Geranium cant. 'Cambridge'). Begge de to nye plantene ble pottet i dag, og jeg håper som vanlig at de vil trives og overvintre uten varige mén.

Kornblomst til venstre, kantabstorkenebb til høyre. Begge klare til potting.
 

mandag 13. juni 2016

Forventning kontra realitet

Mot nærmeste nabo har vi en skillevegg på verandaen. Veggen går i retning øst-vest, slik at vår side av veggen vender mot nord. Der er det rimeligvis nokså mye skygge største delen av dagen og året. Nå på sommeren kommer det heldigvis litt kveldssol der også. Den veggen er ganske trist, så jeg tenkte at en plante kanskje kunne myke opp inntrykket.

Etter litt undersøkelser i hagebøkene mine og på nett, stod valget mellom en hosta eller forglemmegeisøster (som ikke må forveksles med forglemmegei). Til slutt bestemte jeg meg for forglemmegeisøster på grunn av de forglemmegeiliknende blomstene. Jeg syntes ikke egentlig blomstene til de blomstrende hostaene var så veldig fine, mens google viste meg mange fine forglemmegeisøsterbilder.

Bilde fra Plantasjens nettside. Ser jo flott ut, hva?
Av og til kan jeg være veldig sta, og når jeg da først har bestemt meg for noe, skal det en del til for at jeg ombestemmer meg.

Etter søndagens vakt dro jeg først innom Hageland, for jeg hadde sett at de hadde forglemmegeisøster på nettsiden deres. Blomstene til deres variant likte jeg ikke helt, men tenkte det kunne være kjekt å se bare for å sammenlikne med neste butikk. Det var en bortkastet tur, for jeg fant ikke planten i butikken.

Derfor dro jeg videre til Plantasjen, hvor nettsiden deres viste en yndig plante. Og med nettsidebildet i minnet gikk jeg på leting uten resultat. Jeg måtte til slutt spørre etter hjelp, og mens jeg ventet på at rette vedkommende skulle innfinne seg, kikket jeg på mange fine hostaer. De står så fint som enhet, så symmetrisk. Én av dem hadde til og med relativt fine blomster, men jeg hadde jo allerede bestemt meg for en annen plante. Da hjelpen endelig kom, ble jeg vist et brett med restene av de forglemmegeisøstrene som ikke allerede var utplukket, og de så nokså uanselige ut. Men jeg hadde jo bestemt meg, og med tanke på pottens størrelse kjøpte jeg med meg to planter hjem.

Begynner å bli litt usikker på valget.

Kommer dette til å bli bedre senere?
Nå er jeg litt usikker på om jeg har valgt feil plante. Resultatet ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, og det ser litt stusselig ut. Jeg håper plantene vil trives og fylle plassen bedre etter hvert!

Skulle jeg kanskje heller valgt noe slikt som denne ...?
 

fredag 10. juni 2016

Skuffende innsats

Jeg er litt skuffet over meg selv. Jeg hadde jobbfri både tirsdag og torsdag, men kom meg ikke på treningssenteret noen av dagene. Selv ikke en liten gåtur kom jeg meg ut på, og jeg er litt småirritert over det også. Jeg prioriterte å sove ut i stedet for å trene. Natt til mandag sov jeg nemlig bare to timer, og da kom jeg meg rett og slett ikke opp av senga før langt ut på tirsdagen. Sånn går det når man har lakenskrekk. Og det samme skjedde torsdagen. Derfor ble restitueringen prioritert før treningen denne gangen. Det føles likevel bortkastet - både av fridagene og finværet, selv om det er viktig å få nok søvn.

Jeg kommer sterkere tilbake neste uke!

 

onsdag 8. juni 2016

Fra kjøkkenhagen

Det ble litt stille fra min kant igjen, men det skyldes delvis innspurt til konsert med koret. Nå er konserten unnagjort og jeg er i ferd med å stille meg inn på sommer og sol. Og verandaliv.

Det vokser og gror nemlig godt på verandaen. Plantene ser ut til å trives så langt. Bare de får vann og sol i passende mengder, ser de ut til å ha det godt. 

Ripsbusken har vokst rundt 10 cm og blomstene er nå godt utviklede bærkart, om man kan kalle det det. Det er ikke store mengder vi snakker om, men nok til å få en god smak uti august eller når de er ferdig til høsting.


Klematisen min har også strekt seg godt siden den ble plantet. Jeg ser ikke antydning til blomsterknopper, men de kommer kanskje ikke før neste år. Den skal rekke å bli klippet litt ned i løpet av sommeren ihvertfall. Det ser jeg allerede nå.


Og "grønnsakene" mine trives også. Ruccolaen og salatsennepen blomstrer og har vokst seg høye, og rossosalaten breier seg nesten like mye som mizunaen. Sistnevne er forresten god å spise. Jeg har smakt på egen avling, og den anbefales.

Mizuna, rossosalat og lobelia.
 

søndag 29. mai 2016

En foreløpig rapport

I dag er fristen min for å rapportere til Buzzador hvordan det har gått med Swiss Diet 28, så jeg skyndter meg å skrive noen mer eller mindre velvalgte ord om min erfaring så langt.


La meg først få klargjøre én ting; Å huske på å ta sin porsjonspose tre ganger om dagen er ikke så enkelt som man skulle tro. Hvis man skal følge instruksjonen, så skal dosen tas 15 til 60 minutter før måltidet, og det går bare ikke når det gjelder frokost når jeg jobber dag. Middag, hvis jeg ikke jobber kveld, er ikke noe problem så sant jeg husker på det. Kveldsmat er litt mer utfordrende igjen, men det går bare på hukommelsen. Slikt sett burde jeg klare to av de tre dagsdosene. 

Jeg klarer snaut nok å huske middagsdosen. Faktisk har jeg vært ganske elendig til å gjennomføre dette prosjektet, og jeg har halvannen pakning igjen (av to mottatte)!

Har produktet økt metthetsfølelsen min? Nja, det er egentlig vanskelig å si. Det skal tas sammen med ett glass vann, og bare dét kan jo være nok til å begrense sultfølelsen. Et vanlig slanketips er jo å alltid ta et glass vann før måltidet, for da er ikke magesekken så tom og fylles raskere, slik at man spiser mindre.

Har produktet begrenset småspisingen min? Det tror jeg ikke, men jeg har kommet litt mer tilbake på rett spor etter pinsen, hvor jeg hadde skjeiet ut litt i matveien igjen.

Har jeg hatt en vektnedgang? Både og. Først gikk jeg faktisk litt opp i vekt, før jeg var litt jojo. I dag var vekten under det som var vekten ved oppstart av prosjektet. Så totalt sett: ja.

Ettersom jeg altså fortsatt har massevis igjen av Swiss Diet igjen, skal jeg fortsette prosjektet, selv om det avsluttes for Buzzadors vedkommende. Fortsettelse følger!

Vekt etter 20 dager på Swiss Diet: 87,7 kg.


 

Litt støtte i hverdagen

- Sponset innlegg -

Hvordan begynne et innlegg som skal handle om kompresjonsstrømper? Etter fem minutters brainstorming hvor alle forslag hørtes ut som dårlige reklamesnutter ga jeg litt opp. Nå har jeg vært så heldig å få prøve ut noen støttestrømper, eller kompresjonsstrømper som det egentlig heter, fra color4care.no - og det er det jeg skal forsøke å skrive noen bevingede ord om. Jeg sliter litt med det.


Som offentlig ansatt i det norske helsevesenet er det veldig mye gåing og ståing på jobb. Det er ikke uvanlig å passere 10 000 skritt før arbeidsdagen er slutt (riktignok målt fra midnatt, men jeg gjør ikke mange krumspring før jobb, altså). Jeg husker at det var spesielt en periode da jeg jobbet på Rikshospitalet at beina hovnet mye opp. Eller mest anklene, for å være litt mer presis. Og da gikk jeg mye mindre i løpet av arbeidsdagen enn jeg gjør i jobben min her på Sørlandet.

Litt ekstra reklame - for MBT-sandalene mine.

Støttestrømper er vanligvis laget av elastiske fiber, som elastan og lycra. Disse fibrene bidrar til å gi støtte for beina og for å forbedre blodsirkulasjonen. Kompresjonen måles i mmHg (millimeter kvikksølv), som er den tekniske betegnelsen for trykk. Jo høyere mmHg, desto mer kompresjon kommer støttestrømpene å gi. Color4care-strømpene er laget av bomull, polyamid og lycra og de jeg kjøpte har trykk 16-18 mmHg. Trykket er størst rundt anklene, litt mindre rundt leggen og minst i strømpekanten under kneet. Dette gjør det lettere å sirkulere blodet og det hindrer væskeansamling (ødem) i føttene. 


Color4care-strømpene fås i mange spreke farger og mønstre. Mange assosierer nok kompresjonsstrømper med kjedelige hvite, sorte eller beige farger, men her fås det i masser av farger og design. De er selvfølgelig fargeekte, og holder på fargene, selv ved hygienisk vask på 60 grader. Uniformen min er jo hvit med liten mulighet for variasjon og pynt. Smykker, neglelakk og slikt er strengt forbudt, så muligheten til å sprite opp utseendet har vært svært begrenset. Jeg valgte meg designet "sirkus", for jeg har altfor ofte gått for trygge og kjedelige fargevalg. Dessverre har jeg ikke fått så mange kommentarer fra kollegene på sokkene, men "spreke" og "fargerike" fikk jeg tilbakemelding på. Én kollega foreslo å dra opp buksebeina til knærne og ta meg en tur til barneavdelingen. Bare en rød klovnenese hadde manglet da, tenker jeg.






Det er ikke bare oss som går og står mye på jobb som kan ha bruk for kompresjonsstrømper. De kan også være gode å ha for dem som sitter mye i løpet av arbeidsdagen. Eller tar lange flyreiser. Eller er gravide. De er igrunnen kjekke å ha for de fleste. De kan også forebygge blodpropp og åreknuter, og det er jo bare av det gode.

Sandalene ødela litt av det spreke designet. Gulfargen forsvant!
 Så - hvordan var det å gå med dem? På en litt pussig måte kjentes beina lettere med disse strømpene på. Skrittene var lettere, både på begynnelsen og slutten av arbeidsdagen. Det var definitivt ingen hevelse i beina etter bruk, men jeg har ikke vært særlig hoven i beina de siste årene. De var stramme å dra på, som forventet, men ikke umulige. Jeg kan gjerne anbefale andre å bruke kompresjonsstrømper, særlig når designet er så sprekt og variert som her.

Litt strømpemerker etter arbeidsdagen.

Litt strømpemerker etter arbeidsdagen, men ingen hevelser.


 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...