© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 22. mai 2019

søndag 19. mai 2019

Og det ble:

Pallekarm! Jeg handlet dobbel pallekarm med drivhus på Hageland før Plantasjen valgte å sette prisen ytterligere ned, men slikt er det jo vanskelig å spå om. Pakningene har stått lagret i bua i påvente av tid og motivasjon, og lørdag fikk vi endelig fingeren ut og malt første strøk. Karmene er i ubehandlet tre, og det kan umulig bli finere ved bruk, så vi valgte å bruke den gamle husmalingen og gikk til verks i garasjen før middag i går. 

I mellomtiden vokser tomatplanter, plukksalat og spinatspirer i boden og venter på at pallekarmdrivhuset skal komme på plass. Det begynner egentlig å haste litt for dem. Jeg har også kjøpt fire flotte alunrot av Blomster-Svein på Grette/Lier og de må også komme i potte snart. Og cosmos skal tradisjonen tro i potta ved inngangsdøra. Maurene er glad i den, men hvis de heller går der enn inn inngangsdøra, skal jeg ikke være så vanskelig.

Heldigvis rakk jeg å hasteplante blomsterkassa som henger mot veien den 16. mai, slik at det skulle se litt fint ut den syttende.

Nymalte pallekarmer
 

tirsdag 14. mai 2019

Sår (-) oppdatering

Når man vet mer enn man burde ...
I mars fikk jeg fjernet et par føflekker og en klump. Det ble nevnt i et innlegg i mars. Og så har jeg ikke skrevet mer om det. Det kunne jeg glatt ha gjort. Jeg tror jeg kunne skrevet mye om det. Dere som følger meg på Instagram har fått sett noen bilder av arr med og uten sting, men ikke så veldig mange. For en gangs skyld har jeg lagt bånd på meg ettersom jeg regner med at det egentlig bare jeg som er interessert i den utviklingen. Likevel tenkte jeg komme med en liten oppdatering. Bilder helt nederst.

Jeg fikk beskjed om at stingene kunne tas etter 14 dager, slik som vanlig på meg. Jeg tenkte forsøke meg på stingene på leggen selv, ettersom jeg har klart det én gang før. Tøff i trynet. Låret og hofta ble utelukket fra selvbehandling fordi det var vanskelig til umulig å komme til på egen hånd.

På den fjortende dagen fant jeg frem desinfeksjonssprit, pinsett og sysaks og tok leggstingene nærmere i øyensyn. Tre sting. Men legen hadde altså snurpet meg så himla igjen at det var nesten umulig å komme til stingene. Jeg klarte fjerne ett, klippe knuten av det andre og det tredje holdt jeg på å klippe hull på meg selv i stedet, så da måtte jeg kapitulere både på grunn av vanskelighetsgrad og svimmelhet. Jeg er en skikkelig pingle på slikt!

Neste dag hadde jeg kveldsvakt, og i et rolig øyeblikk tok jeg turen innom en annen avdeling og spurte pent om noen hadde tid til å ta stingene mine. Vi begynte med leggen. Fikk fjernet det stinget som nå manglet knuten, men det siste stinget satt som heia og ble midlertidig lagt på is. Billedlig talt, altså.

Låret neste. Det gikk bedre. Litt vondt, men overkommerlig. Godt snurpet, men er det som ser best ut og ikke ga meg noen komplikasjoner overhodet.

Så hofta. Sykepleieren så litt skreptisk på arret, og jeg forstår hvorfor. Stygt sydd med sårkanter som vendte utover. Stingene ble likevel tatt uten større problemer, men sykepleieren vurderte nok om strips burde vært benyttet etterpå. Det ble med tanken, og en vanlig bandasje ble satt på.

Så var det leggens tur igjen, og etter litt graving ble også det siste stinget tatt. Da kom det frem at legen hadde sydd så klønete at såret hadde dannet en slags spalte, hvor jeg kunne brette hudfoldene litt nederst på arret. Ikke kult! Sykepleieren satte på et par strips og så bandasje over det igjen.

Og så tuslet jeg tilbake på vakt igjen. Noe redusert og passe bekymret for om arrene mine ville holde. Jeg hadde opplevd før at et arr hadde revnet og var ikke særlig lysten på å gjenoppleve den hendelsen.

Vakten gikk sin gang, jeg tok meg stadig på sårene for liksom å holde dem på plass eller kjenne etter om alt var som det skulle. Det lugget stadig vekk i dem, men det kunne like gjerne være bandasjene som var stramme.

Men da jeg kom i garderoben etter vakta, så jeg at hoftesåret hadde blødd, og joda - dritten hadde revnet! Forbanna EDS!

Lårsåret grodde fint og var uten komplikasjoner, som sagt. Gikk med bandasje en god stund for sikkerhets skyld, men var det første som ble "frigjort". Leggsåret var stripset helt til for noen uker siden, da jeg til slutt gikk tom for strips og tenkte at jeg fikk teste hvordan det var uten. Jeg har fortsatt ikke turt sette meg på huk, for legen snurpet så grassat at det er bulk i leggen der arret er, og huden blir veldig strukket når jeg bøyer kneet. Ikke helt 100% ennå der, altså.

Så var det hofta da. Jeg har fortsatt bandasje på nå, to måneder etter inngrepet. Det revnede såret ble omtrent på størrelse med og form som et øye. Mannen måtte vaske og plastre meg. Og det tok en stund før såret faktisk lukket seg. Da ble det dannet en kraftig skorpe som stivnet hele dritten, og den skorpen satt på helt til forrige uke! Da lirket jeg den av etter en dusj, noe som ble litt for brutalt og jeg åpnet noe av såret igjen.

I morgen er det ny inspeksjon ...

Ehlers-Danlos Syndrom kan være noe dritt. Bare nevner det. Og jeg vil ikke ha den legen igjen.

Låret. Godt snurpet.
Leggen. Altfor stramt snurpet.
Hofta. Dårlig snurpet!
Hofta. Revnet arr etter dårlig sying i EDS-hud.

søndag 28. april 2019

Det spirer

Mysteriefrøet. Entall. Av alle frøene som ble sådd, er det så langt bare ett som spirer. Men ettersom jeg oppdaget det først i går, eller var det forgårs?, så kan det dukke opp flere. Hva det blir av det, DET er en helt annen sak. Sannsynligvis en Eierbaum.
 
Mysteriespire

Ute på verandaen kan jeg kanskje få en liten drøm oppfylt. Etter at boden ble bygd, skal vi flytte putekassa som står under det lille stuevinduet. Plassen som da blir ledig, kan fylles med noe planterelatert til meg - og det kan bli en plantekasse av noe slag. Jeg har to mulige alternativer i skrivende stund.

Det ene alternativet er en plantekasse i to nivåer, som en to-trinnet trapp. Det høyeste trinnet, så og si, har dypest jord og der kan jeg eventuelt dyrke ting som kan gro i dybden. Nederste nivå kan ha sommerplanter, stauder, salat eller annet jeg ønsker.

Det andre alternativet er en plantekasse med drivhus på toppen. Det er antakelig det eneste drivhusalternativet jeg kan få til her vi bor, men jeg er usikker på om den blir for stor.

Plantasjens plantekassedrivhus.
 

onsdag 17. april 2019

Mysteriefrø

Jeg deltar villig vekk på diverse påskekonkurranser på Facebook, men sjeldent hvis det er flere enn 1000 som allerede har deltatt. Jeg anser vinnersjansene som for små da, skjønt jeg kjøper likevel lottokuponger stadig vekk. Litt inkonsekvent logikk der, men skitt au.

Jeg vant nå likevel et par konkurranser nylig, og i dag hentet jeg premiene hjem. Den ene premien var fra en dyrebutikk og inneholdt akvariumsrelaterte ting. Den andre premien ble sendt meg på jobb, og pakken veide mistenkelig lite da jeg stakk innom for å hente den.

Da jeg var kommet hjem, pakket jeg opp DHL-esken og fant en liten eggekartong. Wehey, tenkte jeg, sjokoladeegg! 
Hurra, sjokoladeegg!

Men den gang ei. Kartongen inneholdt riktignok et marsipanegg og en sjokoladepåskehare, men også noe pussig. Hva var dette, tro?
 
WTF, lissom?

Her måtte det finstuderes.Tysk!?

Jeg tror jeg forstod essensen av dette.
Jammen godt jeg hadde tysk på skolen for 30 år siden. Jeg tror jeg forstod det viktigste av det som stod i instruksjonen, men jeg skjønte overhodet ikke hva slags plante det dreide seg om. Eierbaum, liksom? Eggtre?

Vekstmedium ferdig laget og klar for frø.
Samen. Kjente ikke ordet fra før, men skjønte at det betyr frø.
Jeg åpnet frøpakken etter å ha løst opp jordtabletten og hatt jorden i minipotta. Skulle virkelig alle de frøene oppi den lille potta?? Javel, det er jo bare å blande de oppi og se hva som skjer.
The waiting game has begun.
Nå er det bare å vente i cirka 20 dager på at noe skal skje. Potta må stå lyst, men ikke i direkte sollys. Det skal bli spennende å se hva som dukker opp her! I mellomtiden sjekker jeg google.

Og finner ut at "Eierbaum" er aubergine. "Eggplant" i statene. Jeg burde sett den sammenhengen. Og jeg som ikke liker auberginer, en gang! Og hvis du ser på bildet under, så ser du hvorfor planten fikk det navnet. Jeg holdt på å le høyt da jeg så de hvite fruktene, for jeg har alltid bare sett mørkelilla auberginer!




SE på dette da! Egg som vokser på trær! :D

lørdag 23. mars 2019

Møkkatorsdag

Torsdag utviklet seg til å bli litt drittdag. Fordi jeg hadde kveldsvakt onsdag og ikke var hjemme før rundt kl. 23 og så ble sittende oppe i noen timer etter det, ble det ikke mer enn halvannen times søvn natt til torsdag. Til alt overmål klarte jeg å ha mareritt i løpet av den halvannen timen (inspirert av et TV-program jeg så før jeg la meg)! Jeg var litt trøtt. Attpåtil er jeg litt redusert for tiden ettersom jeg fikk fjernet to føflekker og en klump på tirsdagen. Jeg hadde håpt på sykemeldning ut uka, men møtte ingen sympati hos legen som kuttet meg. Han røsket godt i stingene han sydde på hofta og proklamerte etterpå at stingene skulle holde godt nok til at jeg kunne jobbe. Noe råttent humør av den grunn, altså, og fordi de bare plastret meg vanlig igjen så jeg måtte selv finne noe selvheftende bandasje til å surre rundt beinet der de to andre skavankene ble fjernet. Jeg stoler ikke like mye som legen på at stingene holder i EDS-huden min. Derfor haltet jeg rundt på kveldsvakt onsdag, og fortsatte med litt mindre halting på torsdag. 

Etter jobb torsdag dro jeg ut på et handlesenter og satte fra meg bilen på et bilvaskeri som gjør jobben mens man handler. Eller går til frisøren, som jeg gjorde. Sårene gjorde at jeg ikke kunne dusje når jeg ville, så da var det greit å få vasket håret og tatt vårklippen i samme slengen. Frisøren var veldig nøye med å klippe med stø hånd i rette linjer, men det hjelper lite når ikke alt håret er greid i riktig retning. Det fant jeg ut da jeg kom hjem og håret begynte å legge seg i vante baner. Ikke helt fornøyd der, altså.

Da jeg hentet bilen, oppdaget jeg at sjåførdøra hadde fått seg en skrape langs kanten oppe ved vinduet. Ikke i lakken, men det sorte som også omgir vinduet. Det var helt i kanten, så det måtte ha skjedd med ei åpen dør. Skrapeskrell kunne plukkes av, og det var ikke der da jeg kjørte fra jobb. Jeg kommenterte det til han i ekspedisjonen, men han nektet naturligvis for at det hadde skjedd hos dem for da ville selvfølgelig de ansatte ha kommentert det. Særlig. Men han kom nå tuslende med noe svart lakk han smurte over skrapen i kanten. Jeg valgte å ikke gjøre noe større nummer ut av det for det hadde vel uansett bare blitt ord mot ord. Likevel vil jeg si at de har fått seg en skrape i lakken i mine øyne. Pun intended. Mulig jeg ikke kommer til å gå til dem så mange flere ganger.

Gretten kjørte jeg til en kinarestaurant i nærheten for å kjøpe med meg middag hjem. Jeg spurte hva slags grønnsaker som var i retten, og ba om å få slippe paprika. "Bare si hvilke grønnsaker du vil ha i, du!". Så jeg ba om å få vannkastanjer og gulrøtter i stedet for paprikaen. Jeg presiserte "i stedet for". Da jeg kom hjem, oppdaget jeg at vannkastanjer og gulrøtter var alt jeg hadde fått av grønnsaker. Ananas og løk hadde hun også liksågodt fjernet. Argh! 

Ikke så mannen at jeg hadde klippet meg heller. Møkkadag!



mandag 18. mars 2019

En liten, varmende historie

Jeg må bare skrive ned dette. Mest for min egen del, slik at jeg kan hente frem historien når jeg trenger å løftes litt opp. 

På denne siste nattevakten fortalte min kollega at hun trodde at det var jeg som hadde tatt blodprøve av henne da hun høygravid og nervøs kom til oss for dette før planlagt keisersnitt for mange år siden. Hun hadde dårlig erfaring med blodprøver tidligere og fortalte blodprøvetakeren (antakelig meg) at hun var litt redd. Hun var også i en fase av livet der hun vurderte å ta min utdanning, men var usikker på om hun var skikket til dette på grunn av sin frykt for blodprøvetaking. Dette siste sa hun ingenting høyt om da hun hadde mer enn nok med situasjonen.

Så forteller hun videre at prøvetakeren hadde vært så beroligende med henne da hun fortalte om sin frykt og ikke laget et stor nummer ut av det, men bare forsøkt å gjøre situasjonen så god som mulig. Og da stikket kom, hadde hun ikke kjent en eneste ting! Ikke et bittelite stikk, en gang! Dette var første gang hun opplevde det, fortalte hun, og hun hadde blitt så overrasket over at det faktisk gikk an å ikke kjenne noe overhodet. Og den kunnskapen hjalp henne også til å innse at man faktisk kan bli en så dyktig prøvetaker, og at hun kanskje hadde en fremtid i yrket likevel. 

Jeg ble litt varm i hjertet over å høre dette. Nesten litt rørt, faktisk. Tenk at jeg klarte gjøre en skremmende situasjon så mye bedre for en pasient! Og ikke bare det, men faktisk bidro til selvtillit nok til at hun tok utdanningen hun vurderte! Jeg er nok ikke helt ubrukelig i yrket mitt, kan det se ut til! :D

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...