© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

onsdag 26. november 2014

Krøll

Det har vært en merkelig dag i dag. Først var jeg så bortreist på morgenkvisten at da jeg skulle gå trappene opp til jobben, så gikk jeg en etasje for langt! Jeg syntes nok den siste etasjen virket uvanlig drøy. Ekstra trim!

Og så har jeg vært usigelig tørst i dag. Dobbel dose drikke til lunsj, ekstra påfyll på vei ut av butikken på vei hjem og enda mer drikke vel hjemme. Og i skrivende stund har jeg ennå ikke vært på do siden morgenkvisten! Ikke har jeg vært sulten siden lunsj heller. Har i grunnen mer lyst på drikke og liten lyst på mat i dag. 

I tillegg - til å ha sovet bare tre timer i natt, så jeg er forunderlig lite trøtt. Altså, jeg skal straks legge meg for klokka er halv ni på kvelden og tre timer -er- for lite nattesøvn. Men normalt sett skulle jeg sovnet foran TVen for lengst! Og så våknet om en times tid og vært våken nok til å sitte til et stykke ut på natta før jeg måtte lagt meg for å få litt søvn før arbeid igjen.

Jeg tror nattevakter skaper noe merkelig krøll med kroppen min. Jeg avsluttet forrige arbeidsuke med nattevakter, og jeg skal ha nattevaktshelg denne helgen. Lurer på om jeg klarer normalisere hode og kropp etter det?


tirsdag 25. november 2014

Sleipinger

Jeg ble klar over noe sleipt for en tid tilbake. All tid etter at jeg begynte med tannregulering før jeg ble tenåring har jeg brukt tannskyllevæske. Og det billigste og greieste valget falt på Nycomeds Fluorid. Da et norsk firma og slikt er det jo greit å støtte, og jeg har i grunnen holdt meg til dette merket i alle år.

Men altså, det jeg oppdaget. Det sleipe. Firmaet produserer to forskjellige, men like, produkter! Forskjellige i mengde og design, men likt innhold. Dønn likt innhold. Og den mest økonomiske (1-literen) kan bare kjøpes i én apotekkjede, mens den dyreste får du overalt ellers. Attpåtil påstår de på den dyreste at du skal bruke dobbelt så mye av tannskyllevæsken som på den billigste! Ikke bare skal du altså betale mer, men du skal også bruke det opp raskere. Sleipt!

Heretter kommer jeg kun til å kjøpe den billigste, okke som. Så får jeg heller bruke litt mer energi på å lete opp den ene apotekkjeden. Nycomed skal ihvertfall ikke få noe ekstra fra meg! Og det skal sies at den "eksklusive" 1-literen lot seg kjøpe i de fleste apotek tidligere, om jeg ikke husker helt galt.


På bildet over ser du vareinformasjonen fra begge produktene. Konsentrasjonen er dønn lik (0,5 mg/mL/dg). Innholdet er dønn likt. Firmaet er dønn likt. Anbefalt dosering er veldig ulik!

Et nettsøk avslører også hvor horribelt overpriset halvliteren er. Hos Vitusapoteket er prisen på 500 mL kr. 82,- og hos Apotek1 er prisen på 1000 mL bare kr. 89,90. Ingen tvil om hvor det lønner seg å handle.

lørdag 22. november 2014

Grått

Nei altså ... Jeg har i grunnen ikke noe særlig nytt å komme med. Bortsett fra at jeg fant mitt første grå hår for et par dager siden. Tidligere har jeg lurt litt på om noen av de lyse hårene jeg ser egentlig er grå, men denne gangen var det ingen tvil. Håret i hånda mi lyste nærmest mot meg og var helt hvitt. Ingen antydning til rødt eller andre fargenyanser. Nå går det bare én vei, dere ...

Ellers har det vært en del vaktjobbing i det siste. Nattevakter nå helt på slutten av uka, men helgen har jeg fri. Mannen har vært i et nytt intervju og får vite hvordan det gikk i neste uke. Vi fortsetter å krysse fingre.

Og endelig har jeg bestilt meg tannlegetime her på Sørlandet! Det tok noen år, men tidligere i uken tok jeg meg selv i nakken og ringte kontoret jeg har blitt anbefalt. Juhu. Can't wait ...


torsdag 13. november 2014

Kontakt

Etter at jeg var på informasjonsmøte om livsstilsendringskurset og hadde sendt inn påmeldingen, hørte jeg aldri noe mer og jeg var begynt å lure på om de i det hele tatt hadde mottatt påmeldingen min. Jeg liker å motta bekreftelser på mottatte ordre når man handler i nettbutikker, for eksempel, og når henvisninger til sykehuset er sendt, dukker det gjerne opp et brev om at de har mottatt den og om jeg er prioritert eller ikke, samt litt annen info. Denne gangen var det helt tyst.

I dag ble jeg oppringt av EFF. De hadde mottatt en avbestilling neste uke og lurte på om jeg ønsket plassen. Jeg ble litt paff over den plutselige kontakten, men takket etter en kjapp tenkepause nei til tilbudet. Jeg skal i et jobbmøte om en snau måned som jeg veldig gjerne vil være med på, og da passet et slikt opplegg dårlig. Dessuten må jeg jo ordne sykemelding før opplegget!

Jeg spurte om når jeg kunne regne med å starte moroa hvis jeg fortsatt sto på ventelista, og da ble jeg forespeilet en oppstart nokså kjapt etter nyttår. Spennende tider i møte!

Fikk forresten et godt tips om ny hverdagsaktivitet. Jeg går jo adskillig mer trapper nå enn tidligere, men jeg klarte ikke finne på en annen lur ting. Det skulle jo helst være to hverdagsaktiviteter. Men altså - dette tipset. Så enkelt! Ti knebøy etter hver gang man har vært på do. Genialt! Må bare prøve å gjennomføre (og huske) det. 

Bildet er lånt fra iForm.nu.

tirsdag 11. november 2014

Hva gjør jeg?

Jeg funderte for en tid tilbake på om jeg skulle skrive et innlegg om hva jeg jobber med. Sier jeg yrkestittelen min, så blir de fleste likevel ikke noe særlig klokere. De eneste som nikker gjenkjennende er de som allerede kjenner noen med samme yrke eller de er i bransjen selv.

Jeg har altså ikke fått satt meg ned og forfattet et dyptgripende og omfattende innlegg om yrket mitt, men ettersom jeg kom over en liten videosnutt som sier litt om hva jeg driver med, tenkte jeg å gi dere ihvertfall en liten forsmak på yrket mitt. Så skal jeg tenke litt mer på om jeg virkelig orker å begynne på yrkesinnlegget med tid og stunder. 

lørdag 8. november 2014

Alarmen går

Jeg er blitt gressenke igjen. Mannen dro til Vestlandet på torsdag og kommer ikke tilbake før til søndag. Og jeg jobber kveldsvakter i fleng. "Fridager" fra mannen er en kjærkommen pause i hverdagsrutiner, men denne gangen føles det veldig stusselig. Jeg våkner i tomt og morgenkjølig hus, ordner niste og drar på kveldsvakt. Så kommer jeg hjem i ellevetiden til mørkt, tomt og kaldt hus igjen. Fyrer opp litt i peisen mens jeg kikker litt på tv, før jeg trekker opp i andre etasje og sitter litt foran PC-en før jeg legger meg alene. Gjenta gjennom hele helgen.

Det er kjedelige greier, altså. Vanligvis er jo mannen hjemme når jeg kommer fra kveldsvakt. Og har det vært kjølig, så har han fyrt opp mens jeg var på jobb. Jeg tror akvariefiskene fryser litt nå mens jeg er borte, også. Stakkar, de får en kjapp liten lunk etter at det blir mørkt i akvariene, og så kjøles det gradvis ned i omtrent et døgn før ny liten lunk.

Jeg fikk meg et aldri så lite adrenalinkick da jeg skulle hjem fra fredagens kveldsvakt, likevel! Nettopp kjørt ut av garasjehuset på jobb så ringer mobilen min. "Nå har mannen glemt at jeg jobber kveldsvakt, og så ringer han for å prate fra Vestlandet", tenkte jeg og kjørte videre. Så blir det tyst et øyeblikk, men så ringer mobilen igjen. Da kjørte jeg inn på veiskulderen og plukket opp mobilen. Og fikk meg et lite støkk.

Snodig ikon åpenbarte seg på mobilskjermen, ny melding og tapte anrop. Sjekker tekstmeldingen først. "Brannalarm i verksted. Mvh. Verisure." Angst! Ringer sporenstraks mannen og prater noen ord med ham, som forteller at han har snakket med naboene over veien som skal gå ut og sjekke om de kan se eller lukte noe mistenkelig. Jeg kjører altfor fort hjemover etter det.

Alskens rare tanker går gjennom hodet. Falsk alarm? Velter røyken ut når jeg kommer? Brenner det? Vi bor i såkalt enebolig i rekke, hvor garasjen vår er "bindemiddelet" mellom oss og naboens bolig. Brenner det i garasjen vår, blir neppe naboen særlig glad.

På vei opp veien mot huset nistirrer jeg mot garasjen, ser naboene over veien stå på utsiden, men ser heldigvis ingenting til røyk eller skumle flammer. Åpner spent garasjeporten, men alt ser heldigvis bra ut. Det luktet litt svidd fra en varmluftsovn vi har pleid å ha på når det blir kaldt ute, slik at fryseskapet i garasjen ikke skal ta skade, men nå trakk jeg ut kontakten på den.

Og så kom vaktselskapet også for å sjekke tingenes tilstand. Bedre sent enn aldri, men mannen mente de brukte 15 minutter fra alarm til de ankom. Innen den tid kunne jo garasjen vært nedbrent om det hadde vært alvor ... Men det kom altså til slutt en kjekk, ung vekter som kikket seg litt om i garasjen, lokaliserte sensoren og konkluderte med at alt heldigvis var greit. Han fikk en signatur og så kunne jeg senke skuldrene litt foran TVen og puste ut.

Satser på at jeg får en roligere avslutning på lørdagens kveldsvakt!

Mannen er forøvrig snart ferdig med sin første arbeidsledige uke. Det viser seg igjen å være vanskelig å finne en it-stilling som passer. Han har finpusset CVen sin, snakket med bemanningsbyråer og aktuelle firmaer og i det hele tatt gjort det meste han kan så langt. Han har heldigvis fire måneders lønn uansett, men det er kjedelig å ikke ha en jobb å gå til!

Skummelt, nytt ikon! Men fikk ihvertfall bevist at alarmen funker!


mandag 27. oktober 2014

Så var det også prøvd!

Denne helgen stod jeg altså på stand for Stiftelsen Organdonasjon for å spre litt kunnskap og oppmerksomhet omkring temaet på donasjonsdagen. Det var min første gang på stand for dem, og det var i grunnen en positiv opplevelse. Men er det ikke rart at av alle de positive jeg møtte, så husker jeg best han som var svært skeptisk? Han var nemlig veldig opptatt av at det internasjonalt (i følge ham) var mye handel med organer, og det likte han ikke særlig. Et forsøk på å rydde opp i den misforståelsen omkring det norske  helsevesenet ble relativt kjapt avbrutt av kona som bestemt og utålmodig utbrøt at "Vi tar med oss en brosjyre hjem så kan vi lese på det der!" før hun tok et godt tak i mannens arm.

Men altså - bortsett fra ham, så var de fleste positive til organdonasjon. Noen var litt avmålte på egne eller barnas vegne, men nokså unisont enige om at det er en god idé. Vi hadde noen twist og pepperkakehjerter å lokke folk med, og brosjyrer, penner og kjærlighet-på-pinne å dele ut. Både unge og gamle ble spurt, og noen få hørte overhodet ikke etter i det de fór forbi fordi de trodde vi skulle selge dem noe. Vi kunne se det på det blanke blikket når de strøk forbi oss.

En journalist fra lokalavisa var også tilstede for å dekke evenementet, og nå ligger artikkelen ute på nett med meg avbildet sammen med hun som var stand-ansvarlig. Til uka kommer visst papirutgaven. Jeg håper den er litt mer utfyllende enn nettutgaven. :-)

Neste år, hvis jeg ikke skal jobbe den dagen, tør jeg kanskje organisere en stand på egen hånd? Noen flere som vil? 

 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...