© Opphavsrett ©

© Opphavsrett ©
Alle bilder som linker til en ekstern side (altså en ikke-blogspot-adresse), har jeg lånt fra andre steder. Alle andre bilder (de som HAR en blogspot-adresse) er tatt av meg. Det betyr at jeg har alle rettigheter til bildet og at du IKKE får kopiere det.
Hvis du likevel ønsker å bruke et av mine bilder, er du velkommen til å spørre meg om lov. Det er ikke sikkert jeg er like vanskelig som denne teksten kan tyde på. ;)
©

torsdag 13. november 2014

Kontakt

Etter at jeg var på informasjonsmøte om livsstilsendringskurset og hadde sendt inn påmeldingen, hørte jeg aldri noe mer og jeg var begynt å lure på om de i det hele tatt hadde mottatt påmeldingen min. Jeg liker å motta bekreftelser på mottatte ordre når man handler i nettbutikker, for eksempel, og når henvisninger til sykehuset er sendt, dukker det gjerne opp et brev om at de har mottatt den og om jeg er prioritert eller ikke, samt litt annen info. Denne gangen var det helt tyst.

I dag ble jeg oppringt av EFF. De hadde mottatt en avbestilling neste uke og lurte på om jeg ønsket plassen. Jeg ble litt paff over den plutselige kontakten, men takket etter en kjapp tenkepause nei til tilbudet. Jeg skal i et jobbmøte om en snau måned som jeg veldig gjerne vil være med på, og da passet et slikt opplegg dårlig. Dessuten må jeg jo ordne sykemelding før opplegget!

Jeg spurte om når jeg kunne regne med å starte moroa hvis jeg fortsatt sto på ventelista, og da ble jeg forespeilet en oppstart nokså kjapt etter nyttår. Spennende tider i møte!

Fikk forresten et godt tips om ny hverdagsaktivitet. Jeg går jo adskillig mer trapper nå enn tidligere, men jeg klarte ikke finne på en annen lur ting. Det skulle jo helst være to hverdagsaktiviteter. Men altså - dette tipset. Så enkelt! Ti knebøy etter hver gang man har vært på do. Genialt! Må bare prøve å gjennomføre (og huske) det. 

Bildet er lånt fra iForm.nu.

tirsdag 11. november 2014

Hva gjør jeg?

Jeg funderte for en tid tilbake på om jeg skulle skrive et innlegg om hva jeg jobber med. Sier jeg yrkestittelen min, så blir de fleste likevel ikke noe særlig klokere. De eneste som nikker gjenkjennende er de som allerede kjenner noen med samme yrke eller de er i bransjen selv.

Jeg har altså ikke fått satt meg ned og forfattet et dyptgripende og omfattende innlegg om yrket mitt, men ettersom jeg kom over en liten videosnutt som sier litt om hva jeg driver med, tenkte jeg å gi dere ihvertfall en liten forsmak på yrket mitt. Så skal jeg tenke litt mer på om jeg virkelig orker å begynne på yrkesinnlegget med tid og stunder. 

lørdag 8. november 2014

Alarmen går

Jeg er blitt gressenke igjen. Mannen dro til Vestlandet på torsdag og kommer ikke tilbake før til søndag. Og jeg jobber kveldsvakter i fleng. "Fridager" fra mannen er en kjærkommen pause i hverdagsrutiner, men denne gangen føles det veldig stusselig. Jeg våkner i tomt og morgenkjølig hus, ordner niste og drar på kveldsvakt. Så kommer jeg hjem i ellevetiden til mørkt, tomt og kaldt hus igjen. Fyrer opp litt i peisen mens jeg kikker litt på tv, før jeg trekker opp i andre etasje og sitter litt foran PC-en før jeg legger meg alene. Gjenta gjennom hele helgen.

Det er kjedelige greier, altså. Vanligvis er jo mannen hjemme når jeg kommer fra kveldsvakt. Og har det vært kjølig, så har han fyrt opp mens jeg var på jobb. Jeg tror akvariefiskene fryser litt nå mens jeg er borte, også. Stakkar, de får en kjapp liten lunk etter at det blir mørkt i akvariene, og så kjøles det gradvis ned i omtrent et døgn før ny liten lunk.

Jeg fikk meg et aldri så lite adrenalinkick da jeg skulle hjem fra fredagens kveldsvakt, likevel! Nettopp kjørt ut av garasjehuset på jobb så ringer mobilen min. "Nå har mannen glemt at jeg jobber kveldsvakt, og så ringer han for å prate fra Vestlandet", tenkte jeg og kjørte videre. Så blir det tyst et øyeblikk, men så ringer mobilen igjen. Da kjørte jeg inn på veiskulderen og plukket opp mobilen. Og fikk meg et lite støkk.

Snodig ikon åpenbarte seg på mobilskjermen, ny melding og tapte anrop. Sjekker tekstmeldingen først. "Brannalarm i verksted. Mvh. Verisure." Angst! Ringer sporenstraks mannen og prater noen ord med ham, som forteller at han har snakket med naboene over veien som skal gå ut og sjekke om de kan se eller lukte noe mistenkelig. Jeg kjører altfor fort hjemover etter det.

Alskens rare tanker går gjennom hodet. Falsk alarm? Velter røyken ut når jeg kommer? Brenner det? Vi bor i såkalt enebolig i rekke, hvor garasjen vår er "bindemiddelet" mellom oss og naboens bolig. Brenner det i garasjen vår, blir neppe naboen særlig glad.

På vei opp veien mot huset nistirrer jeg mot garasjen, ser naboene over veien stå på utsiden, men ser heldigvis ingenting til røyk eller skumle flammer. Åpner spent garasjeporten, men alt ser heldigvis bra ut. Det luktet litt svidd fra en varmluftsovn vi har pleid å ha på når det blir kaldt ute, slik at fryseskapet i garasjen ikke skal ta skade, men nå trakk jeg ut kontakten på den.

Og så kom vaktselskapet også for å sjekke tingenes tilstand. Bedre sent enn aldri, men mannen mente de brukte 15 minutter fra alarm til de ankom. Innen den tid kunne jo garasjen vært nedbrent om det hadde vært alvor ... Men det kom altså til slutt en kjekk, ung vekter som kikket seg litt om i garasjen, lokaliserte sensoren og konkluderte med at alt heldigvis var greit. Han fikk en signatur og så kunne jeg senke skuldrene litt foran TVen og puste ut.

Satser på at jeg får en roligere avslutning på lørdagens kveldsvakt!

Mannen er forøvrig snart ferdig med sin første arbeidsledige uke. Det viser seg igjen å være vanskelig å finne en it-stilling som passer. Han har finpusset CVen sin, snakket med bemanningsbyråer og aktuelle firmaer og i det hele tatt gjort det meste han kan så langt. Han har heldigvis fire måneders lønn uansett, men det er kjedelig å ikke ha en jobb å gå til!

Skummelt, nytt ikon! Men fikk ihvertfall bevist at alarmen funker!


mandag 27. oktober 2014

Så var det også prøvd!

Denne helgen stod jeg altså på stand for Stiftelsen Organdonasjon for å spre litt kunnskap og oppmerksomhet omkring temaet på donasjonsdagen. Det var min første gang på stand for dem, og det var i grunnen en positiv opplevelse. Men er det ikke rart at av alle de positive jeg møtte, så husker jeg best han som var svært skeptisk? Han var nemlig veldig opptatt av at det internasjonalt (i følge ham) var mye handel med organer, og det likte han ikke særlig. Et forsøk på å rydde opp i den misforståelsen omkring det norske  helsevesenet ble relativt kjapt avbrutt av kona som bestemt og utålmodig utbrøt at "Vi tar med oss en brosjyre hjem så kan vi lese på det der!" før hun tok et godt tak i mannens arm.

Men altså - bortsett fra ham, så var de fleste positive til organdonasjon. Noen var litt avmålte på egne eller barnas vegne, men nokså unisont enige om at det er en god idé. Vi hadde noen twist og pepperkakehjerter å lokke folk med, og brosjyrer, penner og kjærlighet-på-pinne å dele ut. Både unge og gamle ble spurt, og noen få hørte overhodet ikke etter i det de fór forbi fordi de trodde vi skulle selge dem noe. Vi kunne se det på det blanke blikket når de strøk forbi oss.

En journalist fra lokalavisa var også tilstede for å dekke evenementet, og nå ligger artikkelen ute på nett med meg avbildet sammen med hun som var stand-ansvarlig. Til uka kommer visst papirutgaven. Jeg håper den er litt mer utfyllende enn nettutgaven. :-)

Neste år, hvis jeg ikke skal jobbe den dagen, tør jeg kanskje organisere en stand på egen hånd? Noen flere som vil? 

 

onsdag 22. oktober 2014

På stand

Til lørdag skal jeg gjøre noe jeg aldri har gjort før, og jeg gleder meg faktisk litt til det. Den 25. oktober er det den nasjonale organdonasjonsdagen og jeg skal stå på stand for Stiftelsen Organdonasjon og fortelle om hva dette er og prøve å rekruttere folk til å bli organdonorer. 

Har du allerede tatt stilling til om du vil være organdonor hvis ulykken skulle skje deg? Og vet dine nærmeste om din beslutning? Det kan være lurt å fylle ut et organdonorkort og legge det i lommeboka di hvis du ikke har fortalt noen andre om din beslutning. Det er dine nærmeste som vil bli spurt i fall du blir aktuell som donor, og med et slikt kort kan de lettere vite hva du mener som saken.

Det er færre restriksjoner for å bli organdonor enn for å bli blodgiver. Får du ikke gi blod, kan du likevel være aktuell som organdonor. Det er ingen aldersgrense og det er transplantasjonsteamet på Rikshospitalet som avgjør om du er egnet eller ikke - avhengig av eventuelle sykdommer. I realiteten er det bare 0,5% av de som dør i løpet av et år som er aktuelle som donorer.

I Norge har vi ikke et donorregister da man har funnet at dette ikke er nødvendig. I Skandinavia er vi de eneste uten et slikt register, men vi er likevel bedre på organdonasjon enn både Danmark og Sverige. Det landet i Europa som er best på organdonasjon er Spania - og de har samme system som oss, altså uten et register.

Mer informasjon om organdonasjon kan du finne på sidene til Stiftelsen Organdonasjon. Gjør deg opp en mening og fortell dine nærmeste om det! Og er du med, så spre gjerne informasjonen videre til andre! Jo flere som er med, jo større sjanse er det for at de som venter på et organ kan få det før de dør i køen.

Og er du ute på lørdag og ser en stand for dette, så stikk innom dem, gi dem et smil og si at de gjør en viktig jobb! 


tirsdag 14. oktober 2014

En knust drøm

På mandag, den sjette arbeidsdagen på rappen, hadde jeg en av de kjedeligste middagene med meg på jobb noen sinne. Fordi jeg glemte det uken før og fordi jeg jobbet hele helgen og fordi jeg var for lat til å handle før jobb, endte jeg opp med en middag bestående av knekkebrød og smøreost. Knekkebrød anbefalt av livsstilsdoktoren. De er gode nok, Wasa Sport+, men særlig spennende er de ikke.

Ett lite lyspunkt var det likevel, og det var at det stod en stor flaske kaldt vann i kjøleskapet på jobb og ventet på meg. Jeg fylte den opp før jeg dro hjem fra jobb søndag ettermiddag og satte den på øverste hylle i kjøleskapet i påvente av mandagens senvakt.

Trist var derfor synet som møtte meg da jeg kom på jobb. Noen hadde åpnet kjøleskapsdøra mandag morgen, flaska hadde veltet ut og falt i gulvet med et brak - og eksplodert. Stakkaren fikk seg nok en pangstart på dagen med en skikkelig vaskejobb etterpå. En drøy halvliter vann gjør litt av seg.

Jeg pratet med den uheldige kollegaen min da jeg kom på jobb, og vi ble enige om en grei ordning. Så nå har jeg bestilt ny flaske! Denne gangen med straw cap som det heter på nynorsk. Jeg hadde faktisk allerede vurdert å kjøpe sugerørslokk separat til flaska, men den var utsolgt da jeg sjekket nettbutikken sist. Jeg brukte flip cap på flaska som knuste og det funket greit, men lokket var jo ikke skikkelig tett. Det oppdaget jeg en kveld jeg var på korøvelse og noen av permene var blitt litt våte.
Alt som ble igjen av den knuste flaska.
I dag oppdaget jeg til min glede at 650 mL-flaskene kan kjøpes fiks ferdig med straw cap! Den trenger ikke lenger bestilles separat. Sabla greit!

Bestilt!

tirsdag 7. oktober 2014

Kontrabeskjed

Den nye nabokatten var visst ikke nabokatt likevel. Ihvertfall ikke den naboens katt. Naboen kom nemlig på døra mandag kveld for å hilse på, og det var jo veldig hyggelig. Men noen katt, det hadde de altså ikke. Så da er det noen andre i nabolaget som har denne katten, men hvem - ja, det kan vi lure på en stund til.


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...